"to protect and to serve"

På søndag hendte det meg den merkeligst ting. Jeg hadde vært på en slags fest. Skandinavere samles på Venice beach og spiller volleyball for videre å spise litt mat, drikke litt «stella» fra mugger og synge karaoke. Du skjønner sikkert tegninga. Fortsatt i strandklær med sand og svette liksom! Høy musikk var det også. Karaokemusikk. Kan faktisk minnes at til og med «hit me baby one more time» ble fremført av en eller annen dust der..

Jeg tenkte det sikkert var greiest å ta sykelen jeg da. Fikk låne den heller grønne damesykkelen til room-mate´n min, med kurv foran. Da festen var mer eller mindre slutt, kanskje 2? kanskje 3? vanskelig å si, iallefall midt på natta, sa jeg hadet og sykla hjem igjen. Slik vanlige folk på sykkel gjør.

Natt til mandag altså. Aner fred og ingen fare, midt i et stille og fredelig suburban strøk i Venice, stor rar mann i shorts, bustete hvitt hår og damesykkel bruker heele fortauet. Bil svinger opp, rare lys med forskjellige farger som blinker. Først trodde jeg at jeg ble rammet av oppsøkende disko-virksomhet, men mannen med pistol og lommelykt sa med en streng og mandig stemme: «please step down from the bike, sir!» Med litt ekstra trykk på «sir»..

«Øh, jah! greit.. » sier jeg. Setter fra meg sykkelen og får streng beskjed om å «please face the wall, sir» med en enda strengere og mandigere stemme. Jeg kunne ikke se noen vegg, bare en hekk, og på Totensk er ikke en hekk en vegg, bare en hekk, men det er ikke sikkert de har noen ord for hekk i Amerika, så mitt naturlige spørsmål var da selvfølgelig «do you mean this wall, mr sir officer?» Plutselig ble mannen kjempestreng og sa med enda strengere og nesten skummel stemme «Please face the wall, SIR!» Jeg snur meg mot «the wall of hekk», som jeg faktisk måtte slå opp i ordboka og fant ut heter hedge, og får beskjed om å «put your hands on your head, sir» med en fortsatt streng, men litt mildere stemme. Ganske lik sånn den var til å begynne med.

Nå skal jeg ikke skryte på meg at koordinasjonen var på sitt høydepunkt der å da, men en såpass grov bevegelse som «pliis put your hands on your head, sir» skal ikke være av de største utfordringene. Spes ikke når du har disco, lommelykter og magnumer tilstede, alle i flertall og alle pekende i din retning. Utfordringen derimot er å prøve å huske at du skal «please keep your hands on your head, SIR!!!» De spurte «my name, sir» og jeg snøvlet «Knut Anders Sørum» Ikke det, men folk skjønner jo ingenting av det navnet, selv på dagtid. De spurte om hva jeg dreiv med, sir, og jeg svarte «I´m on my way home, officer» Det med officer er jeg litt usikker på, men jeg leste i ei bok her forleden at det er veldig viktig å adressere til politifolk som «officer´s» så jeg må vel kanskje ha huska det. Det var vel forøvrig ganske lett å glemme ting akkurat da. Jeg var ca 5 meter (16,4 fot heter det her) fra huset mitt og skulle peke og vise hvor jeg bodde til disse snille «officer´sene», med et meget strengt «PLEASE KEEP YOUR HANDS ON YOUR HEAD!!! SIR!!! » i retur…

Til slutt spurte de «where du you come from, sir?» Jeg svaret «Norway» og da begynte de bare å le. Da var det plutselig ikke så viktig å ha henda på hue lengre, jeg sa bare «what?» de svare «just get home». Jeg sa «what?» en gang til, litt skuffet over at det var det eneste liksom, de lo enda mere og sa «just get home!» på en meget avslappet og uanstrengt måte. Ikke noe «sir» engang! Discoen var over, jeg hørte et svakt lite «norwegians» innimellom spredt latter i det de satte seg tilbake i bilen og reiste. Jeg gikk inn porten, huska koden til sykkellåsen, og jeg var hjemme…