Oppsumering det siste året!

Vanskelig å vite hvor jeg skal begynne for å opppsumerer årets ski begiventeheter, men jeg tipper det må bli på et fjell, og jeg tenker Strynefjellet vil være det mest passende. Sommeren 2005 ble veldig spesiell takket være Strynefjellet. Det ville være å overdrive å si at det var der det startet for jeg har alltid vært over gjennomsnittet interessert i å kjøre nedoverbakker på snø, men noe ble forløst der i sommer. Jeg var regelrett utslitt og drittlei etter alt for mye spilling og alt for mye stress og møkklei av å delta på ting jeg ikke brant for og egentlig ikke hadde noe lyst til å være med på. Jeg sa til meg selv at hvis jeg ikke skal møte på den berømmelige planken så må jeg gjøre noe drastisk. Tok meg fri stort sett hele juni og juli for å finne ut hva jeg skulle gjøre med meg selv, havna på Stryn sammen med søster´n og gode venner, og ble der. Var i en helt for jævli dårlig form og hadde ikke sjans til å henge med på noe som helst, men hadde hatt en relativt aktiv vår med en del kjøring så jeg greide meg med et nødskrik. Nytt utstyr, breie ski med linken, harde plast sko og dårlig kondis preget skikjøringa, mens lyse netter, øl og herlige mennesker preget oppholdet generellt. Hadde omtrent bare kjørt én sesong telemark før Stryn pga en 10 års periode inspirert av utstyret Terje Håkonsen stropper fast til beina, men på tross av manglende erfaring sto det ikke på viljen og jeg kjørte linjer jeg syns var skumle og gjorde ting jeg ikke trodde jeg skulle gjøre på ski. DÆVVEN å morro vi hadde det!

Det var altså på Stryn sommeren 2005 jeg bestemte meg for å legge om livsstilen min, si opp leiligheta mi i Oslo for å få tid til å reise, kjøre ski, trene og gjøre de tinga jeg VIRKELIG ville den korte tida jeg er her på planeten. Nå har jeg bevist at jeg er en slappfisk som kan bruke veeldig lang tid på å gjennomføre mine prosjekter og planer (les: f.eks plateutgivelse) men samtidig kan jeg være en meget handlingskraftig. Alt jeg bestemte meg for å gjøre i fjor sommer, har jeg faktisk gjort. Stolt er jeg! Møter på Stryn om et par måneder som et nytt menneske MED kondis! 😉

Skal ikke snakke mere om Stryn og mine personlige kriser og selvrealisering, her skal det handle om ski! Etter vår sesongavslutning Juli-kvelden (24 juli) 2005 ble det ikke mere ski før 1. oktober på Galdhøpiggen. Vi reiste opp en svær gjeng Totninger ei helg, bestillt hytte på lykke og fromme, for å få gleden av å oppleve sesongens beste dag på Galdhøpiggen. Flaks vil noen si, jeg vil vel kanskje påstå at hvis man er bestevenn med skaperen kan det fort føre med seg noen fordeler. Uansett det hadde snødd 30 cm nysnø og vi våknet til steikesol og en perfekt dag! Godt var det også å kjenne at all løpinga på mølle hadde satt sine spor.

Rett etterpå reiste jeg til Amerika og ble borte i 5 uker. Tidspunktet var ikke valgt tilfeldig iogmed at det ikke er spes mye bra skikjøring i Norge på den tida. Det jeg derimot BURDE gjort var å få med meg litt surfing, men fant ikke de rette kontaktene før det var for sent. Skal tilbake om noen uker og håper jeg greier å få et lite kurs da. Fikk en del tid til overs der borte og redigerte “skreien Skimovie 2005” som var basert på de klippa jeg hadde fra vinteren 04/05 i bagen. Telemark på lærsko i Hafjell, men morro var det!

Kom hjem til Norge i slutten av november og rett til Kvitfjell på sesongåpning for å bygge opp skiform og ikke minst kunnskap og teknikk. Skulle til Val d`Isere om 2 mnd sammen med to alpinkjørere og en teletubbie sterk som en bjønn og da går det ikke an å henge etter på samme måten som jeg gjorde i Stryn. Ikke noe bedre av at vi skulle kjøre ski på 3500 moh eller. Tynn luft der…

Fra da har jeg stort sett kjørt ski hver dag jeg har hatt fri siden begynnelsen av desember og jeg kan nevne gode pudderdager i Hurdal skisenter i jula sammen med søster´n, broder´n og sønnen hans på 10, den årlige Oppdal turen og utallige Hafjell, kvitfjell og Skei dager.

Oppdal hadde vi jo også værguden på vår side. Reiste opp på onsdag og fant møkkaføre, møkkavær og ett eneste run med bonuskjøring på baksida av et fjell der jeg bare havna ved en tilfeldighet. Fredag var det passe hardt og vi kunne kjøre Ådalen med store svinger og god fart, mens LØDRAG hadde vår skaper hørt våre bønner og sørget for store mengder nysnø til folket! Hurra for Moder jord som er så god mot oss! Får tårer i øya når jeg tenker på det her jeg sitter. To dager bonus kjøring!!

To uker etter reiste vi en gjeng på 4 pers til Alpene, nærmere bestemt Val d`Isere. Samme leksa der, dag 1 godt med snø men drittvær, kjørte elver hele dagen. Forsåvidt morro de altså, men dag 2, mandag, ohh! Gunleik hadde dagens stalltips og insisterte på å kjøre rett forbi all den urørte pudderen som lå å speila seg i sola for å nå frem til vårt hemmelige sted. Jeg lover deg, det var verdt det! Jeg kjørte usporta fjellsider med pungpudder for første gang i mitt liv, og jeg var livredd!! hehe!

Tirsdag hadde vi hørt rykter om at den øverste heisen ikke hadde vært åpen dagen før, så vi dura rett til topps, 3500 moh og kjørte usporet snø, igjen! I dag forholdsvis uten nerver.

Onsdag hadde vår Langley guide, som var en trivelig 21 åring fra et møbelert hjem i Oslo vest ett sted, invitert oss med på en liten topptur. Han syntes vel vi skilte oss ut blandt pensjonistene og trengte følge på fridagen sin, så der var vi på vei opp en topp med skia på ryggen og stup rett ned på alle sider. Denne dagen var jeg faktisk helt uten nerver som kanskje den eneste i følget. Store opplevelser og brutte barrierer!

Etter Alpene har det værtt preget av trass kjøring. Hadde faktisk to pudderdager i Hurdal uka etter, men Hafjell, Kvitfjell og Skei har stort sett vært preget av velpreparert pist åkning. Forrige helg derimot, tok en liten gjeng av oss beina fatt og traska opp på toppen av Totenåsen for endelig å kjøre ned den berømte kraftlinja som går fra Rausteinshytta og ned til Torsetera (for deg som er lokalkjent). Vi har enda ikke funnet noe navn på den så vi kaller den heretter bare Torseterlinja. Det var en meget hyggelig tur og vi hadde god snø og en kjempefin og bratt trasé full av fine dropp og klipper som man kan velge om man vil hoppe eller kjøre rundt. Vi var alle enige om at dette ikke var siste gangen og at vi var ganske fjerne i hue som ikke hadde gjort dette før, spessielt når vi for en gangs skyld i år har snørekord på Toten. Dagen etter hadde vi alle unga i familien på besøk i Skreien på hopp bygging og akemorro!

Blir ikke tid til så mye ski før påske, men iogmed at jeg fyller 30 akkurat den perioden velger jeg å isolere meg på et fjell og jeg lover søster´n og meg har lagt noen lugubre planer for toppturvirksomhet og avansert skidåkning. Skal ikke se bort fra at vi tar med oss en øl heller..!

4 thoughts on “Oppsumering det siste året!

Add yours

  1. Heihei!Takker for en ligandes skivinter!Du får komme henover te me å ta en vaffel og skifilm en da når du e hjemme igjen….og på Helgøya e de fortsatt pudder….Cpt. Kex

Leave a Reply

Create a website or blog at WordPress.com

Up ↑

%d bloggers like this: