Site icon Knut Anders Sørum

Kainn æ få ein schlurshck?

Noen gang opplever man ting man skjelden, eller aldri har opplevd før. Jeg er jo i den heldige situasjonen som omreisende musikant og deltids skiboms at jeg skjelden har to dager som ligner på hverandre. Nå sitter jeg på flyplassen i Bodø og prøver å oppsumere de siste dagers hendelser i det lille fiskeværet Nusfjord i Lofoten. Fem fine dager med ro, fin natur, godt drikke og staselig selskap.

Som noen kanskje vet har The Arctic Callange (Terje Håkonsens snowboard konkurranse, red anm) vært på besøk denne uka og det har da bodd verdenskjente snowboardstjerner, et band fra Elverum, en DJ fra P3, en resepsjonist fra Beitostølen, en musiker fra Toten, en traktorselger, Keiko, to Afrika entusiaster og ei søster i Nusfjord sammen med de 19 fastboende. Den lille kroa, Oriana, som rommer ca 15 sitteplasser og en gallionsfigur, har vært flittig besøkt og klientellet har vært blandet.

Lørdag kveld inviterte TAC (The Arctic Challange) til fest på Storbrygga i Nusfjord. Jaqueline fra Elverum spellte opp, forøvrig et meget bra band, og DJ Ole Abstract kjørte feet reggae til lyse morgenen. Jeg kan skryte av å ha vært på fest med Terje Håkonsen og en viss resepsjonist fra Beitostølen (som snart oppgraderes) kan skryte av å ha nektet samme person å skrive i baren. «Jeg kan desverre ikke notere på folk jeg ikke kjenner» var meldingen han fikk, og måtte gå tilbake i rorbua og hente penger.

Men denne historien handler egentlig mest om lokalbefolkningen i Lofoten. Det skal nevnes at Nusfjord ikke akkurat ble nedrent av lokale, men de som var der var relativt dedikerte for å si det sånn! Kanskje 80 prosent av de var kvinner og hadde 80 prosent av de klærne kvinner på østlandet bruker. Iallefall ute i kulda ved havet i et lite værhardt fiskevær. Skal ikke beskyldes for å ha oppfunnet kruttet de fleste av de damene der, men når det kom til å fryse var de overlegne!

Når de kommer til å drikke alkohol var de fleste lokale også i en slags særstilling. Nå er jo jeg lokal selv, på Toten, så drekke dæ kæn je, men her måtte Østlandet bukke under for Nordlendingenes helt særegne evner. Det skal sies at slossinga i Nusfjord ikke var signert de lokale, så østlandet vant 1-0 i antall slosskamper. Når alt kommer til alt tror jeg vel kanskje det bare var tilfeldigheter som avgjorde det. Noen dager til og score´n vill sannsynligvis sett helt annerledes ut.

Sånn ca ti på to allierte jeg meg med bartenderen som den rutinerte festløve jeg er og bestiller meg en siste øl for kvelden. Baren stenger, og ca ti over to vandrer jeg lykkelig rundt med en øl i hånda og go´reggae på speaker´n! Plutselig kommer det en merkelig, litt liten mørkhåra fyr med smale øyne og briller, lettere fornøyd bort til meg og roper høyt og tydelig: «Kainn æ få ein schlurshck??» Jeg skvetter litt et par sekunder og stottrer frem et «hæ» før jeg tenker «dette er stæært og må aldri glemmes!» «Kainn æ få ein SCHLURCK??» hører jeg en gang til, får et lett smil i en ene munnviken og tenker, jeg er verdens heldigste mann! Her står jeg i Nusfjord på TAC fest og opplever dette! MÅ høre det bare EN GANG TIL og sier: «hæ??» «KAINN Æ FÅ EIN SCHLURSHCK??» «HAHAHA! Tusen takk!» ler jeg han midt i ansiktet, snur meg, og går meget fornøyd bort.

Ikke mindre en ti minutter etterpå, fortsatt småhøy på «kain æ få ein slursjhcsk» opplevelsen, tusler jeg fortsatt rundt i lokalet, hører på Ole´s reggae og smiler for meg selv. Da plutselig helt uten noe som helst slags forvarsel kommer en av disse damen bort til meg, eller det vil si INNTIL meg! Hun blir plutselig stående ikke mindre enn et par cm unna for å si det sånn! Av utstyr kan det nevnes sort hår, sort sminke, sorte skinnhansker, sort topp, som viser en hvit mage, sort miniskjørt og sorte strømper. Jeg lover hun hadde sorte støvletter også. Plus en slags flat liten miniveske som nesten ser ut som en lommebok, også sort. Alt kjøpt på Nille. Hun var rettogslett en av de i kategorien «NilleGotisk» dame. Tilogmed hårfargen var kjøpt på Nille.

«Veit du om noko narschspill?» spytter hun meg regelrett midt i trynet og håper på at det skal slå ann slik at jeg bli engajsert og ta henne med på rorbu safari! Nå er jo dette ikke noe uvanlig opplevelse i seg selv, jeg har tross alt spillt på Smuget, men fanken da! Har jo aldri sett dama før plus at det var noe med hele attituden som gjorde hele situasjonen sterere enn krutt! Som nevt tidligere, et krutt sannsynligvis ikke hu hadde oppfunnet! Jeg reagerte omtrent akkurat som sist og gikk bort, enda rikere enn før!

Jeg smilte, full av nye opplevelser og minner, gikk jeg bort til en av gutta i bandet. De var jo ordentlig flinke til å spille og hadde gjort noen skikkelig smarte ting og fortjente litt seriøs skryt av en fagmann! haha! Nei, gutta var meget trivelig og jeg ble sittende og prate med de over en øl (!) på et slags internt «offisiellt» slags type nachspiel for de impliserte, vedkommende, uvedkommende, lokale, og .. ja de fleste som gadd. Ole Abstract og reggaen fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Eneste forskjellen nå var at ølen ikke kom over disk og lokalet var betydelig mindre og plassen selvfølgelig trangere. Man kan jo spørre seg selv om hvor grensa går for når en krakk er full, men midt i mellom trynet mitt og bassisten sitt kommer det ei hånd tilhørende et menneske som helt klart er av en annen oppfatning enn meg på hvor disse grensene går. Jeg sitter klemt inntill en vegg og det er ca 10 cm mellom oss. Ole har skrudd forsterkeren på 11 og man må være ganske nærme for å høre hva som sies. Vi snakker om musikk, bransje og plateutgivelser idet denne hånda med sort skinnhanske fra Nille, en sigarett (lov å røyke inne på nachspiel veit du) og en slags flat liten sort veske som nesten ser ut som en lommebok kommer og avbryter som den mest naturlige ting i verden. Med et påfølgende bein, en hvit mage og der var den samtalen over.

Kan vel ikke si jeg smilte like mye nå, sjarmen var liksom over og jeg sitter her stucked intill en vegg med denne skapelsen ved siden av meg og røyk sivende rett inn i tårekanalene mine. Litt smågretten er jeg faktisk, jeg var i en ganske interessant samtale og det var en ganske frekk måte å ødelegge den på. Hu stirrer på meg ei lita stund før hun viser tegn til å skulle åpne munnen og si noe inteligent. Kan ikke si jeg er spent på hva a skal si engang, er bare småsur, før det kommer: «Du e liksom litt sånn derre mystisk du? Du bare sett der liksom? Det e liksom di greie det?»

Ikke visste jeg om jeg skulle le eller grine, alle muskler i annsiktet mitt er iallefall i høyspenn! Jeg snur meg rundt, og kikker i retning DJ´n, og der på gulvet sitter det en liten, litt rar mann med mørkt hår, briller og litt smale øyne, meget fornøyd mens han banker og spiller noe han tror er reggae på ei djempe han har kjippa fra en eller annen verdenskjent snowboardstjerne..