Jeg leter igjennom gamle bilder.
Eller, det vil si, jeg scanner alle de gamle bildene mine for tiden. Det er et stort prosjekt..
Eller, altså, det jeg prøver å si, jeg ser på de gamle bildene samtidig med jeg scanner de, og underveis tenker jeg mye rart..
Jeg sier ofte “hmm..” når jeg scanner gamle bilder. Eller, når jeg ser på gamle bilder. Mange, gjentatte, korte, tørre, fargeløse og uengasjerte “hmm..”
Min mor pleier ofte å fortelle at da hun fulgte sin far, min bestefar, på kirkegården gikk de rundt i ro, jevnlig avbrutt av hans korte “hmm..”
Jeg tror jeg har arvet hmm..ingen av han, og jeg tror jeg skjønner mer av hva alle hmm..ene betyr med årene. Det behøver ikke å være superdramatiske hmm..s, at folk har dødd eller lignende. Det er jo typiske kirkegårds-hmm..s å hmm..e når man ser på gravstener, men det behøver ikke å være det. Det kan være så enkelt som et lite hmm.. når man kommer over et gammelt bilde av en venn man kjente før, et sted man ikke har vært på lenge, en bil som ikke finnes lenger men som det skjedde ting i man aldri glemmer, eller rett og slett bare folk man er glad i som man også var glad i da bildet ble tatt.
Det er ikke godt å si hva som utløser hovedandelen av hmm..-ene, men jeg tror det hmm..es når jeg ser ting i retrospekt, eller perspektiv, eller bare ser en sammenheng jeg ikke skjønte da, men som jeg ikke nødvendigvis skjønner nå heller. Det handler kanskje bare om at tidens perspektiv gir rom for nye tanker eller nye sammenhenger.. agh.. jeg skulle så gjerne hatt mere ram i hjernen, da hadde dette sikkert hatt en fin og lettfattelig forklaring på to setninger.
⭐️⭐️⭐️