Blog

Puste nytt liv i en gammel blogg?

Først og fremst, ikke ta denne bloggen på alvor.

Jeg husker en tid da blogg ikke var rosa, og sosiale medier ikke var et begrep. Det skrevne ord føltes viktigere den gangen, og en blogg var poetisk, innholdsrik og noe man kanskje ble litt klokere, varmere eller i det minste litt engasjert av å lese. Stemmene i kommentarfeltet hadde noe på hjertet, og begrepet «nett-troll» var ikke oppfunnet.

Jeg savner det kreative ved å skrive små historier, noveller og fortellinger fra livet. Dele u-blygt om det man hadde opplevd eller noe man trodde sterkt på. Jeg savner å kunne mene noen ting litt sterkere enn andre, og alt for ofte gå rett på snørra i Dunning-Kruger effekten. Savner å dele bilder fra turer og opplevelser uten å tenkte på å samle likes eller klikk, ikke begrense meg med tankene rundt om dette vil fungere hver gang jeg legger ut noe. Jeg savner å ikke være redd for å bli en karakter i sosiale medier, en figur!

Jeg vil egentlig ikke at denne bloggen skal leses, jeg vil ikke at den skal bli populær. Men, uten at noen leser så vil det heller ikke være så interessant å skrive. Da kunne jeg like gjerne lagt tekstene i «dokument» mappa på macen min sammen med alle de tingene ingen noen gang skal få lese. Da kunne jeg like gjerne skrevet en hemmelig dagbok som bare var min egen, bare for å etterhvert miste motivasjonen, uten å føle drive, viktighet eller forpliktelse. Å sitte å drømme om at en spennende arkeolog skal grave frem dagboka mi opp fra jorden en fjern fremtid, eller vente på at etterfølgerene mine skal finne den i en skuff i dødsboet mitt har rett og slett ingen effekt for meg, det gir meg ingenting her og nå! Da kunne jeg like gjerne prøvd å lagre opplevelser, tanker og meninger i bunnen av hjernen min, der de blir borte fortere enn jeg rekker å tenke på neste dag, neste måltid, neste film, neste skitur, neste konsert, neste låt jeg skal skrive, neste podcast jeg skal lage, neste bilde jeg skal knipse, neste øl jeg skal drikke, neste motorsykkeltur jeg skal ta, neste motorsykkel jeg skal kjøpe, neste reisemål, neste flytur, neste venn jeg skal besøke, neste gang jeg skal treffe Andreas, søsknene mine, onkelungene mine og ikke minst foreldrene mine.

Der oppsummerte jeg faktisk det meste av hva denne bloggen kommer til å handle om. I tillegg til store spørsmål rundt tro og tvil, mest tvil for tiden, verdensrommet, astronomi og romfart, stjerne og planeter, hvem jeg er og hvem vi er, homokamp og kirken, hvor ufattelig vanskelig det er å elske et menneske, hvor ufattelig vanskelig det er å elske et menneske når det i tillegg er en dødssynd fra helvete, hvor ufattelig glad jeg er for at jeg ikke trenger å slite med de tinga der så mye lenger men kan få lov til å bidra litt innimellom med hjelp og trøst til andre som går igjennom de rundene jeg har vært igjennom, har jeg glemt noe?

Jeg vet ikke hva dette blir, og det er hele poenget. Det blir spennende uansett. Ikke sikkert det blir noe som helst ut av det, men poenget er i allefall å prøve å åpne den kreative skrive-døra igjen. Gjøre akkurat det jeg har lyst til, uten føringer. Ha fem engasjerte lesere som kommenterer og diskuterer i stedet for tusen likes på en selfie. Du er velkommen til å følge denne prosessen som jeg ikke har noen anelse om hvor går hen, og jeg skal starte med å overføre brorparten av de gamle blogginnleggene mine fra tiden jeg snakket om over her. Der vil du finne mye snålt, men også noe fint! Jeg har ikke lest de postene på 15 år så det blir meget interessant. Der vil jeg finne en skattekiste av gamle tanker jeg for lengst har glemt. Mange av de vil få meg til å rødme, andre vil få meg til å gruble og kanskje noen vil gjøre meg stol? Ikke vet jeg, men den teksten jeg skriver nå blir det sikkert flau for meg å lese allerede i morgen, så 15 år gamle tanker er det garantert pinlig! Jeg forter meg å poste før jeg angrer!

Bildet er av meg, det er 11 år gammelt og det viser en fyr som går baklengs inn i fremtiden!

Dette blir gøy! 😀

Featured post

Bloggen lever, leve bloggen..!

Alt du ser bak denne posten er fra min gamle blogg! De nyeste innleggene er fra 2012 og de eldste fra 2005. Mellom da og nå har jeg ikke blogger et ord.

Jeg har brukt hele dagen på å gå igjennom alle de gamle postene mine, legge de fint og flott inn i den nye bloggen, og fjernet ting som ikke er relevant. Dette har vært interessant!

Jeg skulle gjerne fjernet mer, for her var det mange flaue øyeblikk. Det er mye rødming når jeg leser disse bloggpostene, og det er ting her jeg gjerne skulle bare kastet rett i søpla, men jeg har valgt å la de ligge. De er en del av hvem jeg har vært, hvordan jeg har tenkt, samtidig som jeg ser en tydelig utvikling i måten jeg skriver på. Når jeg ser på datoene så er det egentlig en periode på ikke lenger enn tre år med tekster, 2005 til 2008, med stort og smått rundt hundre innlegg. Dette er egentlig innlegg fra flere forskjellige blogger jeg opprettet, som jeg har samlet sammen her. En hovedblogg, en skiblogg, en fotoblogg og et par blogger fra turene mine til USA. Mellom 2008 og 2012 er det med unntak av en tekst, stort sett bare bilder.

I tillegg til både gøyale og fine historier fra hverdagen ble det jo også noen kontroverser i denne bloggen. Jeg klarte jo i all min navlebeskuelse og forsøk på å være morsom, uten å være morsom, hisse på meg alle de kristne avisene i et blogginnlegg som egentlig var skrevet for å støtte Frelsesarmeen men som ble et sammensurium av oppgulp og rot etter mange år med frustrasjoner rundt kristne avisers måte å dekke bl.a. homofilidebatten og andre følsomme temaer på. Klok av skade, og med tanke på nåtidens brutale cancel kultur så er det greit at bare de som vet hvor den gamle bloggen ligger, også bare er de som vet hvordan de skal finne igjen akkurat de tekstene. Det gjelder også navnene på de som kommenterer på de gamle postene. De har dessverre ikke hengt med i overgangen til ny platform, men nok en gang; de som vet de vet! 😉

Den opplevelsen var nok en skikkelig nesestyver for meg, og gav meg en bratt læringskurve i mitt private lille medietreningskurs. Alt som føles morsomt i ditt eget hode er ikke nødvendigvis morsomt når det leses i en tekst, og alt du skriver må du ha dekning for mer eller mindre tatt ut av sammenheng, og der du ikke kan forstås som noe annet enn en dust vil folk tenke at du er en dust. Jeg ville jo tenkt det samme selv, og i dagens SoMe verden er dette en selvfølge.

Det er også noen tekster som overrasker meg på den positive måte. Tekster jeg har glemt at jeg har skrevet, og ting som gir meg skikkelig klump i magen når jeg leser i ettertid. Noen av disse årene var de aller vanskeligste jeg har hatt i mitt liv, og i bl.a. teksten “Jernteppe” og “Udyktig i kjærlighet” berører kanskje noen av de tingene som beveget seg i starten på noe av dette.

Men, det er veldig rart å lese dette, for den personen de siste ti åra har spytta ut på andre siden, er et ganske annerledes menneske enn den jeg var da.

Jeg har ingen stor forklaring på hvorfor bloggen døde ut, men tror det er en kombinasjon av flere små. Facebook kom og tok over, det var noe annet da enn det er nå og plutselig handlet alt om facebook, bilder, linker og kortere tekster. Jeg fikk for mange kriser og det ble alt for personlig å skulle skrive om livet mitt når livet stort sett var basert på et par tre svære løgner som for alvor begynte å slå sprekker i disse årene. Sosiale medier lærte oss også at å skrive om seg selv, utlevere seg selv, mene noe kraftig eller være kontroversiell bare fremstår som utrolig kleint. Og hvem gidder å skrive, og ikke minst lese, lange facebookposter? Det ble ikke rom for å undres lenger. Å ha en debatt med seg selv i en lengre tekst forsvant mens jakten på likes og følgere ble hovedfokus. Nå vil jeg skrive historier igjen, så da får vi se om bloggen fortsatt lever eller ikke..

Panengen om natta

Panengen, i Totenvika. På bildet ser du i hovedsak Mjøsa, brygga, helgøya i midten og lysene til høyre er Hamar. Til venstre ser du Balkeåsen, og jeg kan ikke garantere det men tror det største lyset øverst i høyre hjørnet er planeten Jupiter. Den var i allefall oppe den kvelden og veldig lyssterk i den retninger (øst), men jeg la ikke merke til at den var med på bildet før dagen etter så jeg kan ikke si det sikkert. De andre stjernene er ikke så veldig synlige på bildet så det er et ganske lyssterkt objekt og jeg tror det var for tidlig på kvelden for Venus, derfor holder jeg en knapp på Jupiter. Dette er tatt med flere minutters eksponering så et fly ville vært en lang stripe.

Backstage

Whitney Houston (Hans Esben) børster bort kokain (potetmjøl) backstage på Totenslagere før han skynder seg ut til neste scene der han er havfrua Sjønøve Skjellfrid Havsfjord.

Jordbær på piano.

Dette er markjordbær fra ordentlig Lauvåsen, på et strå. Fikk de som gave på Prøysenfestival. Jeg la de på piano da jeg kom hjem og tok noen bilder. Dette er det samme pianoet som ble brukt til å spille inn Alf Prøysen albumet mitt med. Litt arti da.

Gone to soon…

Har tenkt lenge på at jeg skulle legge ut noen bilder av vennen vår som vi mistet på begynnelsen av året, men jeg har rett og slett ikke fått det til. Samme hva jeg tenkte å skrive eller kommentere så ble det bare tull og ikke i nærheten av så fint, rart, morro, rørende eller noe av det jeg syns det burde være eller som viser Frode slik jeg husker han, men jeg gjør det allikevel.

Her ligger Frode på krakken hjemme i skreien og slapper av. Blid og fornøyd! 😀

Her har Frode og Kari sovna på sofaen i stabburet etter en liten fest vi hadde etter en konsert på Gjøvik. Morro var det! 😀 hurra!

Her er Frode på omvisning i fjøset heme på Sønsteby og ser på de nyfødte kalvene.

Her har broder´n med seg Frode på en liten omvisning i potetpakkeriet.

Hvis jeg ikke tar helt feil er dette herlige bildet av Frode og Søster´n tatt på et nach ganske tidlig på morran? Syns de er uforskammet freshe ut! 😀


Jeg har ingen god kommentar på dette bildet, men den kvelden Frode døde så satt jeg og så igjennom bilder jeg har av han og da dukka plutselig dette bildet opp og jeg begynte å grine, igjen, så jeg tenker det hører hjemme her…

Vi vil alltid huske deg Frode!

Soulmate


Who doesn’t long for someone to hold

who knows how to love you without being told?

Somebody tell me why I’m on my own

if there’s a soulmate for everyone?

Jeg, SuperKuleKnut?


Det er over ett år siden sist jeg skrev et blogginnlegg, og jeg har fått masse kjeft, men jeg har helt ærlig ikke hatt noe å skrive. Eller det stemmer ikke helt, men alt jeg har hatt lyst til å skrive har vært så personlig, og tidvis noe dystert, så jeg har bare droppet hele greia. Ikke misforstå, jeg har det veldig fint om dagen jeg er veldig langt i fra å være en deprimert person, men ingen har utelukkende lyse tanker, så hvis jeg skulle gi de mørke tankene grobunn ved å skrive om de hadde jeg vært direkte dust. Man kaster som kjent ikke bensin på et bål hvis man ikke vil ha stoore flammer. Visdomsord fra Øverskreien.

Derfor tenkte jeg heller å skrive om en litt triviell hendelse som skjedde meg på vei hjem fra byen i natt.

Jo altså der, jeg var som kjent på vei hjem til hotellet mitt, for anledningen Thon Hotell spektrum for de som noterer. Hadde vært på jobb for deretter å bli påtvunget alkoholholdig drikk av dårlige venner på et høyst usømmelig og syndig utested i byen. Hadde jeg gått på kristent møte i stedet hadde nok ikke dette skjedd.

Jo altså, jeg går der da, aner fred og ingen fare, får en hyggelig sms fra en hyggelig kompis, (ja klokka var 5 om morran så du kan tenke deg hvor hyggelig den faktisk var) tenker svare, fisker opp telefonen og begynner å taste. Brått står det en diger kar rett foran meg og sier rare ord mens han gjør rare grimaser. Jeg er usikker på om det er artikulasjonen hans eller min hørsel det er noe galt med, men han prøver helt klart å si noe. Vips så snapper han mobilen ut av hånda mi og begynner å løpe! Frekkeste mannen! Han er en TYV! Har du hørt på makan??

Som den vaskeekte superhelt jeg er så roper jeg med min kraftigste stemme (og den kan være ganske kraftig skal jeg love deg) “HEI DU DER!! KOM TILBAKE MED MOBILEN MIN!!! DIN TYV!! STOPP TYVEN!!” og lignende setninger med utropstegn bak. (i våre dager har det gått inflasjon i utropstegn, så hvis man virkelig skal markere at noe ropes så holder det ikke med ett, man må minst bruke to tre, eller gjerne enda flere)

Jeg veit ikke hva som skjedde, men jeg tror skurken (som jeg nå i ettertid mistenker at faktisk hadde sånn b-gjengen bind foran øynene) ble så overrasket av de kraftige lydene jeg lagde at han måtte snu seg og se hva det var som faktisk skjedde. Den som har prøvd å løpe i toppfart mens han samtidig snur seg for å se bakover, veit akkurat hvor vanskelig det kan være og hvor fort gjort det er å gå på snørra. Hvis man i tillegg er en klomsete b-gjengenskurk og det samtidig kommer en fortauskant susende byr det brått på utfordrende utfordringer. I allefall, fyren KLASK i bakken og mobilen min skvatt bortover og jeg, som den vaskeekte superhelten jeg fortsatt er, går bort og plukker opp mobilen min mens jeg roper til den stakkars misslykkede kriminelle som ligger der og ynker seg og blør “håper det gjorde JÆÆVLA vondt!!! Din forbanna DUSTEMIKKEL!!!” Et språk og en oppførsel en superhelt verdig!

Hvis jeg hadde gått på kristent møte i stedet for på byen hadde sikkert det samme skjedd, men der er mulig jeg hadde brukt et litt penere språk. Uansett, hadde jeg aldri vært på kristent møte hadde jeg kanskje takket for bekjentskapet med å sparke en liggende mann i trynet, men det gjorde jeg da altså ikke. Han fikk sin selvpåførte straff og jeg tror han fikk skikkelig vondt. Ikke mye barmhjertig samaritanaktig av meg å la en blødende mann ligge igjen på gata, men jeg tenkte at her er det om å gjøre å komme seg kjapt unna for å unngå trøbbel og da jeg var et kvartal borte så jeg han fikk hjelp av to kompiser som stabla han sånn halvveis opp på beina igjen. Jeg tror han fikk skikkelig vondt, mobilen min har i allefall fått noen meeeget stygge skraper og hvis han har sånne på kroppen sin så er det nok ikke en deilig formiddag for han i dag.

Jeg håper uansett han ble skikkelig redd for at jeg skulle sparke han i trynet eller gjøre værre ting mot han. Håper han fikk seg en lærepenge. Tvilsomt, men det kan jo hende dette var avslutningen på hans kriminelle løpebane? Jeg velger å tro det. Morro var det i allefall ikke for han, men jeg tror det gikk bra.

Men han kan angre seg, dumme skurken, og jeg, jeg er en supertøff suuuperhelt!!

Jeg gikk selvfølgelig rett på hotellrommet mitt og oppdaterte facebook statusen min til: KuleKnut føler seg litt som en superhelt, og superkraften min er å brøle så høyt at vinduene vibererer og skurkene faller omkull og blir uskadeliggjort…

Hvordan komme seg videre?

Det er sjelden jeg setter meg ned for å skrive uten å ha en ide og et mål med det jeg skriver. Nå har jeg bare en overskrift. Hvordan komme seg videre?

Jeg leste igjennom bloggen min fra et år tilbake her om dagen “udyktig i kjærlighet” og fant den igjen omtrent akkurat der jeg forlot den. Det var skrevet omtrent sånn jeg husket og det var ingen store overraskelser i teksten.

Mye har skjedd i livet mitt på disse 15 mnd, men mye gjenstår også. Jeg har ikke lest den posten siden jeg skrev den, alt for deprimerende, og jeg har prøvd å ha et annet fokus. Jeg sier prøvd fordi ikke alle vil være enig i at jeg har fått det til, men jeg er egntlig ganske stolt av meg selv sjøl om ting selvfølgelig kunne vært helt anderledes.

Alt er egentlig helt topp men når man kommer til sakens kjærne så har ikke ting flyttet seg en millimeter. Tingenes tillstand er nøyaktig de samme som sist, jeg er faktisk enda lenger unna målet enn noen gang. Sånn rent objektivt sett ser vel egentlig ting enda mere håpløse ut enn før, men den store forskjellen ligger i hodet. Jeg bestemmer selv hvordan jeg ser på ting og ikke. Fra et menneskelig ståsted kan ting virke håpløst, teoretisk sett sjanseløst, men fra Guds perspektiv er det ikke lenger unna enn et mirakel. Og vi tror vel på mirakler gjør vi ikke?

Min verden har ikke forandret seg så mye, alt rundt meg er sånn nogen lunde som før, men hodet mitt har vært igjennom ei kjøttkværn av et tankehelvete som ikke ligner grisen. Jeg har vært så langt nede at jeg ikke har hatt lyst til å leve, men jeg har også fått se den fantastiske stjernehimmelen som åpenbarer seg kun når det er aller aller mørkest og kaldest midt på natta.

Hvordan gå videre er den overskriften jeg prøver å skrive litt om, koden jeg har prøvd å knekke fra den dagen krasjlandingen var et faktum. Jeg hakke peiling egentlig og jeg skriver bare på måfå, automatskrift fra en gammel helgen som ikke har fått fred, eller bare et håpløst forsøk på å sette ord på og sortere det jeg ikke har skjønt noe av.

Jeg skjønner ikke noe av det, men jeg kan allikevel fortelle deg akkurat hvordan det er. Alt er som før, men alt er helt anderledes. Kanskje det er dette som er å bli voksen?

I allefall, jeg er stort sett glad nå, friskmeldt, den tunge tida er over. Selv om de vanskelige spørsmåla fortsatt henger som en tung regnværssky over hodet mitt ser jeg sola rundt meg på alle kanter. Regnet er bare meldt lokalt og nå ser jeg atter slike fjell og daler, vidder hvite av snø, fjell som skal klatres og renner som skal kjøres.

Det er vel det det handler om, skifte fokus. Det som er dritt vil alltid være dritt, men vi velger selv hvor vi planter støvlene våre. Noen ganger er vi så langt nede i søla at vi trenger drahjelp for å komme opp igjen. Noen ganger er vi så innsausa av møkk at vi trenger en brannslange for å spyles reine. Men vi må selv ville det, være interessert i å se mulighetene, alle de gode tinga rundt oss og ikke minst klare å glede seg over de.

Kanskje jeg har funnet meningen med livet da? Tenke positivt tross alt. Nei, jeg mener selvfølgelig tenke positivt på grunn av alt!

bildene har jeg forresten tatt på Kilimanjaro

Veien

Det er så lett å gå seg vill, så lett å glemme målet der hvor mørke skygger rår.
Når det er tungt å være til, så vet jeg at du alltid er en venn som helt forstår.
For du skjenker meg nåde der hvor skammen fikk råde, jeg lever i din kjærlighet.

Du er det eneste jeg har som holder og som bærer.
I din omsorg får jeg bo når det er tomt for rette svar, når meninger fortærer mine lengsler og min tro.
Men du skjenker meg nåde der hvor skammen fikk råde, jeg lever i din kjærlighet.

Det finnes en vei jeg kan gå.
Det går en bro som fører over opprørt hav, i lyset fra en åpen grav.
En vei som fører meg dit hvor jeg kan få se og tro!

Du vil for alltid være der! Du vandrer ved min side opp hver bakke, i hver krok.
Da du lå bøyd på dine knær, fikk kjempe – du fikk lide da du mine synder tok.
For du skjenker meg nåde der hvor skammen fikk råde, jeg lever i din kjærlighet

Det finnes en vei jeg kan gå.
Det går en bro som fører over opprørt hav, i lyset fra en åpen grav.
En vei som fører meg dit hvor jeg kan få se og tro!

Jon Lotterud

Synd i vigslede rom.

Jeg skrev et lengre innlegg i en debatt på en annens blogg i natt og syns det egentlig fortjener en ny bloggpost hos meg. Den originale tråden heter “synd i vigslede rom” og omhandlet vigselen av et homofilt par i Oslo i disse dager. Jeg siterer fra komentarer til den originale posten, men ingen direkte fra den. Den originale posten gav meg ikke noe inspirasjon der og da, men Geir Runes kommentar om hvor ugudelig vårt sammfunn har blitt og Karins kommentar som er delvis sitert i teksten spisset tematikken for meg og dette ble min kommentar:

Hei Geir Rune, jeg veit litt om hvor tynnslitt moralen i vårt ugudelige samfunn er, jeg kjenner undgommene som går rotløse rundt i byen vår og sniffer toalettrens fordi de har ingen grunn til å gjøre noe annet enn å blåse vekk hjernen sin. Vi lever i en verden fyllt av håpløshet, håpløshet fordi de ikke har håp. De har ikke håp fordi håpet har blitt stjælt fra de. Håpet er en person med et navn, Jesus, og han har blitt sjult bak en religion når det egentlig handler om et forhold.

Vi kan ikke skylde det på at to personer som elsker hverandre ønsker å leve sammen, tvert i mot, vi må gå i oss selv og spørre hvorfor vi har gjort kristendommen til en hard religion og holdt budskapet om Jesus skjult for disse menneskene bak lover og regler som ikke finner fornuft i det livet folk lever i vårt land i dag. Disse holdningne er med på å stenge for evangeliet om Kristus og budskapet om at Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt men ha evig liv.

Ja, jeg veit vi har diskutert dette før og at vi ikke blir enige, men ikke si at samfunnet vårt er ugudelig på grunn av at to som elsker hverandre ønsker å leve rent når de holdninger dere fronter må ta hovedskylda for det elendet vi har havna opp i.

Karin skriver nej och nej, hur kan detta galna tilltag få ske? og videre at vi skal få klamre oss fast til han.
Jeg tror nok Karin er fullstendig trygg og ikke trenger å klamer seg noe mere fast til han enn hun gjorde før dette paret ble viet. Det ville i såfall overrasket meg stort om det var et personlig problem for henne. Tviler på at Karin kjenner disse menneskene, går i denne kirken fast eller i det heletatt kom til å treffe de noen gang, og om hun gjorde det, tviler jeg også på at det møtet ville vært så traumatisk at hun måtte klamre seg ekstra fast til Herren etterpå.

DERIMOT, de som skyter heroin på kirketrappa utafor, de som i desperasjon tar sitt eget liv, de som ikke finner grunn til å leve, de som har mistet alt og som sitter i stummende mørke, kanskje bare med ei flaske brennevin eller en boks piller å støtte seg til, DE TRENGER å klamer seg til Han! Men vi har skjult budskapet om Jesu godhet så godt i diskusjoner om homofili, kvinnelige prester, tolking av skrift, bygging av hus og alt mulig anna dritt at det er beint fram umulig å vende oss mot han å skimte den uendelige kjærligheten Gud har for oss igjennom den ugjennomtrengelige tåka av religiøsitet som ligger kapslet rundt planeten vår.

Folk i dette landet er desperate. Vi står hjelpesløst og ser på at folk ødelegger livene sine. Alt jeg prøver er å synge budskapet om en god Gud. Det er det eneste jeg kan gjøre. Prøve å gi folk et håp. Et håp om en Gud som elsker og som vil oss godt! Men buskapet vil ikke igjennom for erfaringene folk har fra menneskene rundt den Gud vi snakker om er av en slik karakter at de heller vil snu ryggen til hele evigheten enn å treffe noen av oss igjen. Vår oppgave er å tenne lys, ikke forbanne mørket! Hva er det dere driver med? Det er ikke lystenning i allefall.

Det Jesus har gjort for meg har han gjort for alle, og alle har fortjent å oppleve det samme. Hvem er jeg til å skulle kunne stå i veien for folks forhold til Skaperen? Når fikk jeg de rettighetene? Når ble det min oppgave å fortelle folk hva som er rett og galt, synd og ikke?

Våre oppgaver er tydelig beskrevet i den Bibelen dere hevder å følge bokstavtro, og det er ikke til å missforstå; vi skal fortelle om Jesus, hva Han gjorde for oss og hvorfor, fordi han elsker oss.

Svaret på det siste spørsmålet jeg stillte ovenfor ble plutselig besvart, og svaret er “akkurat nå”. Har aldri før i hele mitt liv sagt noe sånt og aldri før følt det som min oppgave å direkte irettesette noen, men når jeg ser den urett dere begår og den regeltåka forvalterene av Jesu budskap går rundt i kan jeg ikke la være å si det så kraftig som jeg gjør.

Seriøst, dere må omvend dere fra disse grusomme holdningene, fordømmelsen og religiøsiteten, for de fører folk rett i avgrunnen. Det er ingen av oss i vårt distrikt som kan skryte på oss noe særlig suksess i vår virksomhet allikevel så vi kan likegodt stake ut ny kurs. Gå for kjærligheten foran reglene. Jesus døde nettopp for akkurat det.

Kong Kirk!

Må nesten bare notere meg denne datoen i historien, da jeg hørte Kirk Franklin på Sentrum Scene i Oslo. Kan ikke huske å ha opplevd noe lignende siden Lauryn Hill i Spektrum i 99. En konsert som til dags dato står som den beste jeg har vært på noen sinne og antagelig aldri kommer til å overgås, men i dag altså, Kirk Franklin.

Har alltid lurt på hvilken konsert i mitt liv som kommer på andre plass. Var det Metallica på Roskilde i 2003? Kanskje, men nai, ikke helt, men pokker så fett det var. Var det Bjørk på samme festival? Eller The Cardigans? Mulig, mulig.. Kanskje Eminem på Marshall Mathers turneen? Eller Beasty Boys på rund scene? Pink? Chilipeppers? Lille juleaften på Frimann kafe med Nickles and Dimes kommer jeg aldri til å glemme. Alicia Keys her for noen måneder siden topper alt jeg har hørt av koringer ever liksom, så den går jo langt utta på det meste, for ikke å snakke om Stevie Wonder på Molde Jazz! Oii oioi, stort, stort, stooort!! Eller var det kanske Crouch på skjærgårds i 2007, ja faktisk antagelig var det den, helt til i dag, da er plassen opptatt. Kirk Franklin, Sentrum Scene, september 2008 er den nest beste konserten jeg har vært på i hele mitt liv.

Den rykker antageligvis opp på førsteplass hvis vi snakker rangering av den mest betydningsfulle, men det veit vi ikke før det har gått ei stund…

Og til alle som gikk glipp av Lauryn i 99 kan jeg bare si stakkars dere, hu får vi aldri tilbake i det moduset, men det er helt greit, det er ingen ting å sørge over så lenge du fikk med deg Kirk Franklin på Sentrum Scene i 2008.

Arnfinn

Annbefaler alle å lese Aftenbladet der det i dag er trykket et intervju med kompis av meg. Det kan virke overdrevet det som står her, men jeg oppfatter det helt nøkternt og at det er helt riktig det som står.

www.aftenbladet.no/livssyn

Du er en helt og jeg er stolt av deg Arnfinn. Sterkt gjort.

(linken fungerer ikke lenger, men jeg har ikke slettet posten fordi det er noen spennende samtaler i kommentarfeltet)

Om tilgivelse

Jeg trenger tilgivelse.
I dag har jeg brutt ett prinsipp. Au au au, jeg gjorde en feil, jeg ble mere engasjert enn jeg skulle og hissa meg opp et brått sekund, lot det vare akkurat lenge nok til at jeg fikk skrevet en tekstmelding, tenkt meg om, vist den frem til en venn og sagt “det har han fortjent” for å få enige nikk, tenkt meg om en gang til, og sende den.

Dumt. Jeg har som mål her i livet å være en fredsskaper og ikke en opphisser, men hadde stått å tenkt på saken, sto faktisk og gira meg litt opp, vurderte det frem og tilbake, analyserte situasjonen og kjente jeg ble opprørt inni meg. Akkurat da kom invitasjonen inn i lomma mi, det banka på og jeg kjente vibrasjonen i høyre fremlomme som vanligvis indikerer at jeg får en hyggelig hilsen fra en god venn, eller kanskje aller hels det jeg ønska meg akkurat da, en hilsen fra en spesiell venn. Neida, det var nok ikke fra en spesiell venn, det var fra et navn jeg ikke kjente igjen i farta, og et budskap jeg alldeles ikke ville høre. Det gikk som så:

“Hei! Er du klar for å gå i marsj for ekteskapet? Lørdag 12. april kl 13.00 er det duket for folkemarsj fra Universitetsplassen i Oslo. Sammen for ekteskapet er mottoet. Jeg skal gå og håper også at du vil gå! Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe eller se http://www.jatilekteskapet.no”

og her er det jeg svarte:

“Altså, jeg kan ikke den dagen, jeg har bursdag, samtidig som jeg tror dere begår en stor, stor feil! Vi må vise hvem Jesus er og dette er å vise religionen kristendom med alle dens menneskeskapte lover og regler. Desverre, dette er ikke bra… IKKE IKKE IKKE bra! Folk går fortapt på grunn av sånnt tull! Seriøst…!

Au, au, au, noen ganger skulle man ønske det var to timers delay på sms og at man kunne dra i nødbremsen lenge etter den var sendt, sånn er det desverre ikke. Når jeg leser det jeg har skrevet blir jeg skikkelig flau, javisst kan jeg stå for innholdet, men måten det er gjort på er helt elendig og bærer preg av affekt. Ikke bra, ikke kult, og ikke kuleknut, nei her har vi SureKnut.

Da jeg gikk nøyere etter i sømmene fant jeg ut at vedkommende som sendte meg meldingen var en ung kristenrocker på kanskje rundt 20, ung og radikal som vil “gjøre noe for Jesus” og tror at dette er en bra ting. Han gjør det selvfølgelig i beste mening han, som det fleste andre kristne som har blitt lurt til å gå i det toget på lørdag. God stemning, bønnemøte på bussen og felleskap med andre kristne er gode ingredienser som kan gjøre en sånn markering til en flott opplevelse. Det burde vært nok, men det stopper desverre ikke der. Problemet er at mange av de som går der vet ikke hva de gjør, og de som ikke vet hva de gjør bør tilgis og ikke angripes. Kan ikke annet enn å beklage.

Så herved er KuleKnut offisiellt på banen igjen, SureKnut er død og begravet og han er nå ute for å tilgi disse menneskene som gjør bursdagen min til en flaggdag for å hedre ekteskapet med samtidig markere at noen type menneskers kjærlighet ikke er like verdifull og umulig kan være gitt av Gud.

Jeg vil også tilgi de for å delta i en markering de tror vil gjøre noe godt for samfunnet vårt mens sannheten er at det bare er Guds nåde og kreativitet som kan vende dette om til frelse for sjeler når det etter all sansynlighet kun vil føre folk flest enda lengre bort fra kristendommen og da samtidig vil være med på å sette enda flere mennesker opp mot Jesus og skape enda større avstand til han som egentlig bare er ute etter å velsigne og gi gode gaver.

Jeg vil tilgi de for indirekte å sende ut signaler om at Gud, Skaperen, egentlig er ufullkommen og har feilet da han lagde oss og at den kjærligheten han har lagt ned i oss kun gjelder for de som blir forelsket i riktig person. Riktig etter den standarden menneskene har satt for oss i vår kultur, i vår tid.

Jeg vil også prøve så langt det er mulig å tilgi de for å spre løgnen om en inkompetent og ond Gud som hater oss og sitter i Himmelen og styrer oss som en sadistisk despot der han gir oss kjærlighet som er den beste gaven man kan få, for så å fortelle noen enkeltindivider at “Uups, din kjærlighet var visst feil gitt, beklager, ikke noe å gjøra med det, sorry, du må nok bare leve uten kjærlighet du”

Vil tilgi de for å fortelle at Guds Levende Ord er bokstaver i en bok de bruker på den måten som Paulus så fint beskriver er “bokstaven som slår ihjel” når Guds Levende Ord egentlig er Den Levende Jesus som bor inne i oss og alt som kan åndes og lever som priser Han! Som Johannes beskriver så fantastisk: “I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud og Ordet var Gud! Så ble Ordet menneske og så videre… Ordet er det englene sang på marken “Fred over Jorden” som var en glede for hele folket! Ordet er “Salige visshet, Jesus er MIN!” Ordet fra Gud er “Hei du, jeg elsker deg og vil du skal ha det fantastisk!” og ikke “jeg hater deg og vil du skal ha det grusomt”.

Men mest av alt skulle jeg ønske jeg klarte å tilgi dere for å ta troen bort fra mannen i gata. Dere ser det kanskje ikke selv, men ved å gjøre dere til Guds stedfortredere her på jorden setter man deg selv i en posisjon mellom andre mennesker og Gud og er dermed plutselig ansvarlig for hva Gud komuniserer til menneskene. Når Gud sjøl taler direkte til oss blir han overdøvet av mennesker som skriker “Gud har sagt!” og da kommer det fort en djevel som sier “du hørte hva Gud sa!” eller som vanlig “har Gud virkelig sagt?” og ingen hører lenger på hva Gud virkelig sa…

Tilslutt kommer det som kanskje er det vanskeligste å tilgi for, men jeg skal gjøre et forsøk. Gud, tilgi de for å legge en ekstra sten til byrden denne helga for de som gjemmer seg rundt i landet vårt og sliter alvorlig med disse tingene. De unge, kristne som har kjent dragningen mot det samme kjønn og som er i alvorlig trøbbel. De som ikke kan “si det”, de som ikke kan “leve med det” de som heller ikke kan “fjerne det”. De som da etterhvert må fjerne seg selv og som da i alt for mange tilfeller ikke finner andre utveier enn å ta sitt eget liv. Gud tilgi de for de vet ikke hva de gjør.

Men nå gjør jeg det igjen, om jeg mener hvert ord så bruker jeg jo min “tilgivelses tirade” her på bloggen til å spre eder og galle og kritisere på det groveste. Kan hende min tilgivelse ikke er så tilgivende allikevel, men bare en selvrettferdigjørende måte å spre dritt om denne idiotiske marsjen. Uansett er det sånn at jeg iallefall skulle ønske jeg kunne tilgi oppriktig… Jeg trenger tilgivelse.

Uansett, et par timer senere sendte jeg han en sms der jeg unnskyldte min oppfarende språkbruk, ba om tilgivelse og ba han på kaffe for å høre hva han hadde å si om saken og diskutere det i siviliserte former. Han takket ja.

Ungkarssorg

Kom til å tenke på denne sangen her av kanskje verdens beste dikter. Den forandrer ingenting men jeg smiler da iallefall når jeg leser den.


Je hadde ei jinte som je var så glad i
Vi brukte å møtes på vægom i blant
Å hadde je blund på et øvve i mai
Så skar du få klokke og lommbok i pant
Je stolte på jinta som presten på blåna
Å hadde hu sagt det var folk oppå måna
Så hadde je trudd det var sænt.

Så var det en kvæll at vi gikk der å tala
Og jinta var rolig og je var så glad
Da kom det en fleipete kar i frå dala
På blank lakkert sykkel som bremse å sa
Så sleng deg på stanga og bli med på festen
Det var som om hjertet mitt sprakk under vesten
Da jinta klauv opp og sa ja

Jeg tenkte på mangt der je sto att å gafte
Je bau fram et hjerte så hett som ei glo
Hæn bau fram en sykkel og hjertet mitt tafte
Je sture og fækk itte lævandes ro
Jeg tenkte så hardt at je hørte det knaka
Je åt itte mat og vart tynn som en staka
Men plutselig kom je på no

Je sa ått meg sjøl det er du som har skylda
Du går her og græt så du snart itte ser
Så kjøfte je sykkel og slo meg på fylla
Å dænse og drakk som en stor kavaler
For kvinnfolk er kvinnfolk og kænn itte tenkje
Dom ligner på skjøra og tæk det som blenkje
Og har itte tanke for mer

Så var det en kvæld je fækk sjå dom i svinga
Og hæn hadde punktert og jinta var kjei
Men je hadde sykkel med luft nok i ringa
Og navbrems og bjelle og hatten på snei
Så sleng deg på stånga, sa je, skar vi aka
Det var som om hjertet mitt fraus og vart klaka
Da jinta såg ned og sa nei

Å nå vil je slutte det var ittno mere
Det kjæm ut på ett om du tenkjer hæll ei
Det nytter deg æiller å filosofere
På åffer et kvinnfolk tæk ændre enn deg
Men er du litt hælvrar og går att å hangler
Og fremdeles trur det er´n sykkel du mangler
Så kæn du få kjøft en ta meg!

Udyktig i kjærlighet

For noen er det sånn at kjærlighet gir deg vinger, man svever på en gyllenrød sky og lukter tutti frutti, for andre er det kræsjlanding i en møkkete bakgård og et ublidt møte med asfalten. For noen finnes det et livslangt forhold som er stabilt og godt, med barn, jobb, hus, stasjonsvogn, pensjon og happy ever after. Klart, de har kriseperioder og kjipe ting, men de klarer seg igjennom det sammen. De har vært ute i stormen før. For andre er det singellivet som er det stabile og regnværsdagene kommer den dagen de blir forelsket. For noen er kjærligheten lykken, for andre er den forbannelsen. Gjett hvordan det står til med meg?

“Det ordner seg nok” sier de alle. “Dette er bare en fase skjønner du. Dette går over! En dag skal du se tilbake på dette og le! Haha! Så dumt jeg tenkte den gangen kommer du til å si!”

Ja, så dum er jeg nå. Det er ofte lykkelige folk som snakker slik. Folk som lever et harmonisk liv med både seg selv og partneren sin. Det er gjerne folk som tidligere var allierte i kampen mot ensomheten, men som nå sier “når JEG fikk det til, da er det håp for deg også!” Andre sier det for å glemme sin egen ulykke, de er like på trynet som meg og argumentene sitter langt fremme. Orda kommer fra folk som enten prøver å overbevise seg selv om at de har rett eller prøver å glemme hvordan de hadde det før. Benektelse er det uansett.

Kanskje det skal være trøst? Mulig det er ment sånn, men det funker ikke. Trøst er det eneste man ønsker, men desverre så er du feil person. Det finnes ingen som ikke er feil person til å trøste. Det finnes mange former for trøst, men samme hva slags trøst man får blir det bare tommhet og vås. Det er bare en person man vil trøstes av, men den personen er borte, ute og forsvunnet. Den personen eksisterer ikke lenger og kommer mest sannsynlig ikke til å eksistere for deg noen gang mer. Ihvertfall ikke på samme måte. Du er alene! Igjen…


“Ja, slapp av, vi har alle blitt dumpa en gang. Du kommer deg over det! Gå ut! Finn på noe gøy! Heng med venner! Reis til utlandet! Drikk deg full! Gå på sjekker´n! Finn ei dame! Kjør på og glem det gamle! Spill musikk, skriv musikk, hør på musikk! Dans og vær glad! Kjør ski! Klatre i fjell! Balanser på et rekkverk! Vær oppe hele natta! Gå på line over en bekk! Gå på sirkus og se en diger Indisk elefant som gjør rare kunster med snabelen sin! Kjør deg en lang biltur! Se en god film! Spis masse sjokolade! Du glemmer dette fort! Dette var jo egentlig ikke noe bra for deg! Du har det mye bedre uten! Er ikke du en sånn en som digger singellivet da? Fri og frank? Trodde det var deg jeg liksom? Ungkar og spellemann!”

Eller:

“Døh, seriøst! Du er verdens kjekkeste gutt! Du har alt! Du er pen! Du er smart! Du kan synge! Folk elsker deg! Du trenger da virkelig ikke slite fælt med å finne deg noen? Jeg veit om hundre damer som sikkelet bare renner på hvis jeg nevner navnet ditt! Hundre karer også for den saks skyld! Du kan praktisk talt få hvem du vil! Vestopplands mest atteraktive ungkar! De står i kø helt ned til Skreia!”

Hadde det bare ikke vært for kjærligheten. Hadde det bare ikke vært for at jeg er glad i noen. Hadde det bare ikke vært for at jeg ikke er interessert i noe av det folk lokker med når de prøver å få meg i bedre humør. Hadde det bare ikke vært for at jeg for n´te gang havner opp i samme uføret. Hver gang, samma møkka, men hver gang, værre.

Hadde det bare ikke vært for at alt anna blir uvesentlig hvis jeg ikke får oppleve å kjenne varmen fra den jeg elsker en eneste gang til. Hadde det bare ikke vært for kjærligheten skulle jeg gjort alt det overnevnte og vært lykkelig, men nå betyr det plutselig ingenting. Har jo da gjort mange av de overnevnte aktiviteter, inkludert det med elefanten, men uten nevneverdig resultater. Klarer ikke engang finne gleden i de tinga jeg sverget på at et fremtidig forhold aldri skulle ta fra meg. Men det får være, jeg gidder heller ikke kjempe som en desperat flue mot et vindu. Å miste den du er mest glad i her på planeten er rimelig altoverskyggende, og hvis du nok en gang i begynner å kjenne den lille eimen av tutti frutti kan du banne på at det snart smeller igjen. Selvfølgelig hardere enn noen gang, og du begynner etterhvert å lure på hvorfor du ikke er i stand til å elske, og ikke om.

Du er faktisk erklært udyktig i kjærlighet og spørsmålet er bare hvorfor…

“Tiden leger alle sår” juger de, men det hjelper ikke mens man venter. Veit ikke hvor mange flere sånne runder jeg gidder å være med på, hvor mange det er meininga man skal tåle. Jeg blir selvfølgelig mer og mer redd for å forelske meg og etter forrige gang så erklærte jeg høyt og hellig at dette skulle aldri skje igjen. Veit neimen ikke hva jeg skal deklamere slags lovnader denne gangen. Jeg tror vel kanskje det er mer sånn at hvis jeg forelsker meg igjen skal jeg være glad. Klart, da vil jo også jeg se tilbake på dette og si “nei så dum jeg var den gangen”, men nå har jeg iallefall skrevet det ned slik at jeg slipper å glemme det…

Drømmen om Lauryn!

Hu står øverst på drømmelista mi!

Hu er den eneste jeg hadde svart et umiddelbart ja, uten å tenke meg om, hvis a hadde ringt en dag å spurt om jeg ville gifte meg med a!

Hu er kanskje den viktigste enkelpersonene her på planeten som har bidratt til at jeg fortsatt orker å jobbe med musikk!

Når du tror alt er mørkt og hele verden har sviktet, har venta i timesvis, måttet høre på surving og piping, strømstans og regnvær, da kommer hun tilslutt, tross alle sine feil og mangler, og gir alle de tingene du ikke hadde drømt om å få oppleve enda en gang!

My first, my last, my everything! Lauryn Hill!

(var på konsert i går ama, å da blir´n fort litt sentimental..)

Om å henge seg opp bitte litt…

Evnen til å bli engasjert er en god egenskap. Derimot å henge seg opp i enktelte ting er kanskje ikke alltid like bra. Hvis du er overivrig i tillegg kan det bli skummelt og hvis det kombineres med usikkerhet og en følelse av at “jeg får ikke hjulpet til nok” er du fort ute å kjøre. Er det samtidig et felt du faktisk sitter med kompetanse på kan det fort bli vanskelig å holde tunga rett i munnen. For eksempel da en kompis av meg skulle kjøpe seg el-piano her forleden pika alle potmeterene mine 11 og setningen “hjelpe deg” fikk en helt ny betydning, nærmere setningen “plage deg”.

Jeg tråla internett, var innom butikken, øh butikkENE og søkte tilbud og info, med og uten denne kompisen på slep. “Her skal det kjøpes piano” og dette er det JEG som virkelig kan og nå er vi inne på mitt felt. Lange samtaler med de lokale keyboard heltene førte til utvidet kompetanse om de nyeste modellene kontra de eldre og hva som skjedde i prisverdenen både på bruktmarkedet, butikkmarkede OG i sponsverden som gjenkjøp av pianoer som en gang var solgt som spons og hvor hardt de forskjelllige pianistene hadde spillt på de samt hvilke låter de hadde spillt og under hvilke shov og plater de var brukt på. Jeg maste så forferdelig at han kompisen som egentlig skulle ha piano tilslutt var så drittlei at han bare dreit i hel greia. Jeg tok rett og slett gleden fra hele opplegget og siden det pianoet han først hadde sett på ikke var bra nok for meg så kunne det egentlig være det samme. Ikke det at jeg merka noe til det, jeg har som sagt en tendens til å henge meg opp og da får jeg skylapper og ser ikke noe anna i hele verden. En verden som er et lykkelig sted å være for lille Knut hvis han kan få lov til å hjelpe noen med å kjøpe feks piano, kjørefortinedoverbakke-ski eller machintosh computere.

Det som skjer er at jeg for ei drøy kue siden fant en pent brukt Yamaha P150 på Finn.no. Mitt drømmepiano. Mannen påsto at det aldri hadde vært på veien og at det foruten å se helt ut som nytt og var like godt som nytt. Meget velholdt og uten skam og lyte. Prisen fikk jeg deala til 7000,- som jeg syntes sjøl hørtes fornuftig ut. Selvfølgelig syns jo alle andre jeg skjekka med at prisen var ok. Jeg spurte tilogmed keyboard selgeren i butikken og han var også enig i prisen. Det pianoet kompisen min først hadde sett på var et nytt Roland til rundt 10000,- så dette måtte jo være perfekt syns jeg. Få et mye bedre piano til en lavere pris.

Kunne sagt mye mere om akkurat dette, men det blir en lang og uinteressant historie. Poenget er at jeg hadde lagt hele min sjel i å skaffe denne gutten et bra piano (etter min standar seff) til en bra pris. Ta ibruk alle mine kontakter og all min kompetanse for å forhindre et lite gjennomtenkt impulskjøp. Så skjer det jo selvfølgelig, dagen før vi skal se på dette berømmelige verket får jeg en sms som følger nøyaktig gjengitt i sin helhet: “Hehey! Åssen går det? Gjett hva? Jeg kjøpte meg piano i sta. Kom i snakk med en nabo som skulle selge et litt gammelt roland-piano. Han hadde fiksa og malt det selv, så det var unikt da! Og betalte bare 23.000 for det. Hurra!!”

Jeg kan ikke helt huske hva jeg tenkte men det var noe sånnt som “kjære Gud i Himmelen! Hva i allverden har han gjort nå? Er han helt komplett dust i hue eller har han tatt dop eller hva er det som skjer?”

Jeg fant fram nr hans på telefonen og skulle til å ringe men ombestemte meg i siste øyeblikk. Jeg KUNNE ikke kjefte på han. Måtte uansett bare være støttende og si “fint piano” og “flinke gutten som kan å handle sjøl!”. Hvis jeg slakta kjøpet hans og kalte pianoet ei søppeldynge ville jeg jo ødelegge hele moroa og lysten til å faktisk spille på det ville forsvinne allerede før ledningen var i veggen. Husker samme engasjementet da han skulle kjøpe klatresko og ikke minst SKI! Han har jo aldri fått kjøpt seg ski fordi jeg styrer så voldsomt! Nei, lot det gå ti minutter for å la det værste sjokket legge seg før jeg løfta håndtaket for å “slå av en prat”. Samtalen utartet seg omtrent som følger:

Knut: Heisann!
Chris: Hoppsann!
Knut: Står til? Formen er bra?
Chris: Ja, her går det fint. Og du?
Knut: Joa, er på jobb jeg veit du. Og du? Piano hørte jeg?
Chris: Ja, sinnsykt fett da! Jeg bare slo til jeg! Helt genialt!
Knut: Åh, så kult da! Gratulere. Hva slags piano var det sa du?
Chris: Kjøpt av naboen! Han har malt det selv da! Det er bare så kult! Helt unikt liksom!
Knut: Å ja. fett. Hva slags farger?
Chris: Øhm, blått og svart. Det heter Roland.
Knut: Ok, veit du mere hva det heter? Hva slags navn UTOVER Roland liksom?
Chris: Øh, nei, hakke peiling jeg. Hvor står det hen?
Knut: Bak! Eller under kanskje… Sjekka du hvor mye det er verdt? Hvor mye hadde han kjøpt det nytt for da?
Chris: Hakke peiling, bare slo til jeg. Dritfett! Nå har jeg piano! Hurra!
Knut: Så du sjekka ikke bruktprisen på det engang?
Chris: Nei, hvorfor skulle jeg det? Skal ikke selge dette jeg. Skal bare spille på det jeg.
Knut: Så det er ikke så farlig hvor mye det er verdt?
Chris: Nei, hvorfor er det det? Nå har jeg endelig fått meg piano og det er jo det viktigste!
Knut: Ja, men hvordan ser det ut da?
Chris: Hmm…. det er liksom ikke fullt opp med tangenter liksom. Det er nok ikke like mange tangenter som på et ordentlig piano. Men det gjør ikke noe. Er kanskje liksom mere som et keyboard tror jeg…
Knut: Åh…
–pause–
Knut: …og du er helt sikker på at du ikke vet hva mere det heter enn Roland?
Chris: Ja, har ikke sett noe anna navn på det jeg… Syns du forresten dette var en dårlig april-spøk egentlig?
Knut: Vel, helt ærlig? Ganske ondskapsfull.

Hvordan det gikk tilslutt? Jo pianoet ble solgt til noen andre før vi rakk å reagere…

Svalbard

Longyearbyen by night

En av årets mest geniale turer og rykker glatt opp på topp 3 lista over beste destinasjoner så langt i livet. Har nettopp kommet hjem og er fortsatt i kuldegrader modus og har enda ikke klargjort kroppen for vår. Legger ved noen bilder og kommentarer fra de forskjellige aktivitetene. Trykk på bildene for større versjoner. Takker til alle som hjalp oss på turen og spesiellt Linn og Hans som inviterte oss.


Mars er måneden sola kommer til Svalbard med blåtime hele dagen og som du kan se så har vi jammen sol både i bagrunnen og forgrunnen av bildet! høhø!

Av obligatoriske aktiviteter er bl.a. en scootertur til Barentsburg.

Hvis du noen gang har lurt på hvordan en russisk gruveby ser ut, så er et omtrent akkurat sånn som på bildet under.

Vi kjørte et godt stykke langs havkanten. Ganske kaldt og guffent.

Her er hytta vi bodde i. Langt inni bushen, uten mobil dekning..

Utsikten

Det ble sevfølgelig rom for et par toppturer i disse vanvittige omgivelsene. Her har jeg tatt bilde av meg selv midt i ei bratt renne vi traska opp med feller under skia. Til opplysning så er det is og IKKE snørr jeg har i skjegget.

Vi kom aldri helt på toppen fordi søster`n forfrøs ræva si og vi måtte legge om og kjøre samme veien ned som vi gikk opp. Heldigvis får en si, halvtime etterpå utløste noen et digert skred der vi opprinnelig hadde planlagt å kjøre.

Men kjøre ski med frostskader har aldri vært noe problem.

Da vi kom opp på platået var det rundt mætta kuldegrader og veldig sterk vind, noe vi estimerte til et sted mellom -40 og -60 effektive blå. Her er det eneste bildet jeg rakk å ta før kameraet brøt sammen i den ekstreme kulden. Men veldig fin utsikt da.

Monica forbereder seg til ekspedisjon.

Undertegnede og hans søster.

Over bardisken på ett av våre faste tilholdsteder hadde de et Isbjørn-hjerte på sprit.

Vi var inne i ei is-grotte under isbreen. Her ser du åpningen vi krøp ned i. Resten av bildene er inne fra grotta, kun opplyst av våre hodelykter.

Ja, det er vann, men fullstendig gjennomfrosset.

Søster´n og Monica blir regelrett slukt av en gedigen is-krokodille på vei til et annet sted.



Måtte bare legge ved et lite kose bilde tilslutt. Kommer garantert til å reise hit igjen.

Pudder i St.Anton!

40 timer før avreise fikk jeg flybillett og hotellrom til kosepris og er altså da i St.Anton, Østerrike, sammen med min søster, Monica og bekjente av henne. Her er også Lars Haukom (se Stryn poster) fast stasjonert for vinteren og ei anna skibumvenninne, Inger Svenning, dukka opp i dag, så det er plenty av kjentsfolk og morro.

Snøen har vært et problem denne vinteren, særlig i Alpene og spesielt St.Anton. Reise FRA Norge og til snøfattige Alpene er vel ingen god idé mener mange, og de kan absolut ha rett i det. Det er mere snø i gatene på Toten enn det er i gatene her. Etter nøye vurderinger kom vi derfor frem til at det måtte være lurt å leie en såkalt “offpistguide”. Det viste seg å være vel investerte penger, da han tok oss rett ut i urørt pudder etter en skranglete gondol og et par enda mere skranglete stolheiser. Dette kom så overraskende på meg at jeg trodde nesten ikke det var mulig, lokal guide er seriøst trikset. Spes når ingen av oss kjenner fjellet, pudderleting ville vært i blinde, samt at det har vært flere stygge skredulykker her den siste uka der flere har mista livet og mange har blitt skadet.

Mandag tok vi rett og slett fri. Det var noen som dro opp på fjellet for å kjøre dustepist i kø, men søster´n og meg pleide vonde bein samt var sympati-shoppere sammen med Monica som faktisk hadde greid kunststykket å tråkke over litt utpå kvelden før. Det er det jeg har sagt, en dag i fjellet er ikke noe i mot for noen timer på afterski!

I dag har vi vært med på en slags pensjonist tur der vi har fulgt etter en reiseleder i grupper, ikke ulikt selskapsreisen 2, for å kjøre ei rute som heter “den hvite ringen” Ganske gøy egentlig, skikjøringa var seff bare tull, men veldig sosialt og flotte omgivelser.

Er ikke helt sikker, men planene videre er antageligvis å være med på felles turist piknik i bakken i morra, for å flæske tæl med en ny runde offpist guide på torsdag.

Pudderjakt i Oppdal

Var i Oppdal i helga og kjørte ski sammen med Simen Alm. Familien Alm har egen hytte der så det var innkvartering på den og tre dager med puddderjakt og hygge. Fant ikke så mye pow i og med at det var to uker siden snøfall, men det vi fant funka fint som fjell. Ble noen lange transportetapper, knea kjennes morkne enda, men et døgn med ti sekunders lykke er glatt verdt 23 timer, 59 min og 50 sekunder med transport, heising, venting, kjøring og hiking.

Overdrivelse og overdrivelse…

Heisann! Har ikke vært så mye oppdateringer her i det siste. Skibloggen min har vært HiAce bloggen min de siste månedene, og jeg kan derfor begynne med den. Stakkaren er as we speek på bilsykehus i Næroset og får ny girkasse, noe kontoen min ikke akkurat gleder seg over. Lucky Næroset sies det, og siden det var det eneste stedet de hadde den riktige kassa så satser vi på at det er noe i det. Håper sluttsummen blir like lucky.

På skifronten har jeg egentlig ikke vært like lucky, men jeg har fått kjørt litt. Helga som var ble jeg syk og måtte reise hjem fra Hemsedal, men i følge de som var der har jeg ikke gått glipp av annet enn regn, vind, is og en god posjon fyll. Ikke det verste å slippe unna egentlig, men vi tok ut Hemsedal bonusen før jul så jeg klager ikke. Vi ramla rett opp i den store desemberdumpa og fikk to go`dager med pudder. Hurra!

Utover det har sesongen så langt vært preget av kong vinters dystre uteblivelse og testing/innkjøring av nytt utstyr. Null snø og varmegrader, knekte bindinger og blodtrange støvler. Den snøen som har kommet har enten regna bort, blåst bort eller frosset til is. Faktisk så har mesteparten av den snøen vi har kjørt på vært is lenge før den traff bakken. Kanon is i Gudbrandsdalen har vært livet så langt.

Nok syting, fra nå av skal jeg ikke være riktig så dyster. Ute snør det og jeg er klar for litt seriøs POW med varmekabler og fire spenner rundt leggen. Har store forventninger til resten av vinteren og håper og ber om at de skal bli infridd. Skal ikke avsløre planene, men vil prøve å oppdatere så fort jeg har opplevd noe som det er verdt å skrive hjem om.

I mens, PRAY FOR SNOW!!!

Høyst overdrevet..

Ryket om HiAcens død er høyst overdrevet. Da verkstedmannen skulle kjøre bilen min funka plutselig girkassa helt fint og man kunne bare gire som om ingenting hadde skjedd. Følte meg litt som ei kjærring da han fortalte det, men jeg ba han instending om å finne ut hva som hadde skjedd for den sto virkelig i femte og andre gir samtidig. Han ringte tilbake to dager senere og fortalte at han hadde fylt girolje(!) for tanken var helt tørr, skifta noen pakninger og anna drit, du bør stikke på et bilopphøggeri å få ei ny girkasse for den du har er egentlig helt føkka og kjøpe ny vil koste deg en million, kr 1795,- takk, og lykke til.

Hvis noen veit om ei girkasse til en 94mod 4WD Toyota HiAce så veit du om en som kjører rundt med et helt orkester av rare lyder i sin og som gjerne skulle ha bytta.

Dagens bil tips: Hvis du aldri har hørt om girolje så er du ikke den eneste. Dette må ikke forveklses med vanlig motorolje, for på noen type biler så er dette en egen tank og må holdes øye med på lik linje som alle andre type tanker hvis lekkasje i vil ødelegge motoren og koste deg DYYYRT! Det finnes ingen former for varsling (oljelampe) ingen peilepinne og det er heller ingen du kjenner som påpeker at girolja burde vært skjekket, så det er helt og holdent ditt eget ansvar å passe på at denne tanken ikke springer lekk eller tørker ut. Har du bilen på verksted kan du nok med ganske stor sikkerhet regne med at girolja ikke blir overvåket der heller.

Årets mest vellykkede skitur.

For å si det sånn, søndag morgen sto søster´n og jeg opp idiotisk tidlig og var i bilen pakket og klare etter en kjapp forkost på vei til Kvitfjell for å kjøre ski. Etter snaue to timer og et par kilometer fra destinasjon midtsasjonen Kvitfjell hadde jeg plutselig femte og andre gir inne samtidig. Toyota Hiace er en veldig fin bil med mange flotte funksjoner, den drar til og med på alle fire hjula, men det kan ikke stå i to gir samtidig. Vi ble henta av en relativt arti og veldig snill NAF fyr fra Vinstra som kjørte oss til Lillehammer. All skikjøring ble umiddelbart kanselert da det av praktiske hensyn ikke var mulig å gjennomføre. Vi kunne jo satt igjen bilen i veien og haika opp men nei, det var bare å innse at slaget var tapt, det ble ikke ski og det var bare å hoppe inn i bilen til den morsomme NAF mannen og dure tilbake i den retningen vi kom fra. Selv om han ligna mest på Titten Tei sovna vi begge i bilen før vi våkna på Lillehammer. Der fikk vi kasta av bilen på Toyota verkstedet, spiste en grusom McDonalds (den nye burgeren er seriøst eklere enn alt) og ble henta av broder´n. Takk Bror, takk NAF og takk GUD for at Toyota Lillehammer plutselig har billigsalg på girkasser til uka…

Så nærme men allikevel så fjern…

Skisesongen er i gang!

Har vært på ski i dag for første gang på 4 mnd og 15 dager. Verden er atter igjen i harmoni og jeg vil annbefale deg, vantro eller overbevist, om å gå inn på skibloggen min og følge med på aktivitetene fremover. Hurra! Vinteren er her!

Fikk en fantastisk mail som jeg syns jeg måtte legge ved:

Gradestokken

+15°C / 59°F
This is as warm as it gets in Norway, so we’ll start here.
People in Spain wear winter-coats and gloves.
The Norwegians are out in the sun, getting a tan.

+10°C / 50°F
The French are trying in vain to start their central heating.
The Norwegians plant flowers in their gardens.

+5°C / 41°F
Italian cars won’t start.
The Norwegians are cruising in cabriolets.

0°C / 32°F
Distilled water freezes.
The water in Oslo Fjord gets a little thicker.

-5°C / 23°F
People in California almost freeze to death.
The Norwegians have their final barbeque before winter.

-10°C / 14°F
The Brits start the heat in their houses.
The Norwegians start using long sleeves.

-20°C / -4°F
The Aussies flee from Mallorca.
The Norwegians end their Midsummer celebrations.
Autumn is here.

-30°C / -22°F
People in Greece die from the cold and disappear from the face of the earth.
The Norwegians start drying their laundry indoors.

-40°C / -40°F
Paris start cracking in the cold.
The Norwegians stand in line at the hotdog stands.

-50°C / -58°F
Polar bears start evacuating the North Pole.
The Norwegian army postpones their winter survival training awaiting real winter weather.

-70°C / -94°F
The false Santa moves south.
The Norwegian army goes out on winter survival training.

-183°C / -297.4°F
Microbes in food don’t survive.
The Norwegian cows complain that the farmers’ hands are cold.

-273°C / -459.4°F
ALL atom-based movement halts.
The Norwegians start saying ‘Faen, it’s cold outside today.’

-300°C / -508°F
Hell freezes over.
Norway wins the Eurovision Song Contest.

2007 sesongen igang!


Hurra!

I dag har søster´n og jeg vært og åpna Kvitfjell og sjekka at alt er i orden. Ny-glida ski som glei fortere enn de gjorde for 4 mnd og 15 dager siden og kjipe lår som ikke hadde fått den nødvendige omsorg Toten Treningssenter kunne gitt dem. Som forventet. Bakken var kort men det var faktisk mere snø enn vi hadde regna med. Det var bare den lille t-kroken, “hotellheisen”, som var åpen men til helga ruller forhåpentligvis også den øverste stolheisen og DA er vi igang. Vi fikk kjøpt sesongkort, testa søstern´s nye jakke og kjørt fort nedover fem korte runder før vi måtte hjem. Ikke mye, men definitivt verdt turen.

Av anna morro jeg kan fortelle er at vi tidligere i høst var på skau tur for å rense unna litt kvist og småbusk for å få lettere tilgang på noen dropp og nedstigninger i den berømte “Torseterlinja” som vi har valgt å kalle kraftlinjetraseen fra Torsetera og opp til Rausteinshytta. Motorsager, økser og store kniver var blant redskapene vi hadde i bruk. Noen liter svette og ei kveldsstund ble ofret, men ingen fingre eller andre typer lemmer ble adskilt fra dens rettmessige eier. Nå er det bare å vente på at “det hvite støvet”, som min mor så fint uttrykte det tidlligere i dag, skal dumpe ned i grasale mengder og fylle Totenåsen med dybde og mening.

Claus Stuntmann med Torsetera i bakgrunnen

Meg, Terje og Marius

Løkken og jeg henger foran det største droppet mens det lures på hvordan vi skal gå fram for å få rydda det på en fornuftig måte

Mattematikk

Kanskje noen savner en liten oppdatering? Vel jo, den relativt dystre forrige posten har stått der ganske lenge nå og gjort alle oppmerksomme på hvor fælt jeg egentlig har det om dagen, hvilket ikke akkurat er tilfelle. Jeg har det faktisk egentlig ganske bra. Det har vært en tung høst, ja, men jeg har et rimelig godt fundament i livet som gjør at jeg tåler en liten trøkk. På en annen side har jeg også mine dystre sider og heller mørkere øyeblikk, som feks den natta da jeg skrev forrige post. Har mine egne metoder og klarer ganske greit å deale med det, derfor varer ikke de kjipe øyeblikka særlig lengre enn 10-15 min om gangen. Før i tida kunne det vare dager og uker, men de siste åra har jeg vært stort sett glad og lykkelig 99 prosent av mitt våkne liv. Ikke drømmer jeg fælt heller, så ingen grunn til bekymring. Fatter´n går det tross alle odds utrolig bra med. Han har hatt en giga operasjon etter at han ble akkutt syk i sommer, der de har har stramma opp 2 klaffer inne(!) i hjertet og skifta ut halve hovedpulsåra. Skal under kniven igjen rett før jul og ta resten av åra og har da muligheten til å bli helt frisk igjen. Vil benytte anledningen til å takke alle som har huska på oss på både den ene og den andre måten i denne perioden.

På jobben går også ting fint! Har jobba meg igjennom “sommerslagere” på Gjøvik som tross de private omsetndighetene var en eneste stor opptur. Ellers hatt mange fine opplevelser som f.eks kirkekonserter i bla. Kolbu, Molde og Sandnes, spilt inn plate med kor-90 og Inge Lise Rypdal, debutert som musicals sanger i loop på fjernsyn, sunget under en kirkelig velsignelse (vielse) for ekteparet Steinar og Jo-Terje, plus en god del anna morro. Syns sang og musikk er gøy igjen etter å ha senket de karrieremessige ambisjonene og høynet de kunstneriske. Eller hvis man skulle sagt det på norsk; ikke så farlig om jeg blir rik og superstjerne, men veldig morro og gjøre ting man har lyst til. Back to the roots!!

Sånn helt privat så koser jeg meg ekstra om dagen, og livet kan bare gå en vei: dritbra!! Noen har kanskje hørt rykter om at jeg har blitt kjedelig, hvilket jeg kan avkrefte. Har forøvrig driti meg ut i fylla et par ganger for mye og besluttet og legge alkohol helt på hylla for ei stund, men ikke dermed sagt at jeg ikke kommer på fest og går på byen. Koser meg faktisk med å være avholds og kan love at jeg er enda galere enn før. Ikke på en sånn Juvente måte som bare får meg til å spy, (Ludo er bare SÅÅÅ gøy ass hvis du bare prøøøøver!!) men på den måten at hvis jeg sitter på en pub og får lyst på øl fordi jeg kjeder meg så er det faktisk min EGEN feil og ikke mangel på alkohol som gjør det. Alkohol døyver jo sansene sånn at man ikke kjeder seg så fort, så nå for tida har jeg en lei tendens til å ty til litt “selv-underholdning” innimellom, hvilket jeg betrakter som veldig sunt, selv om jeg mener at gøy uten alkohol er FALSK morro! Må også opplyse om at jeg fortsatt hater edruelige, ikkerøykende, tyggegummiluktende moralister så ikke kom og lokk med medlemskap i klubben din.

For om mulig og toppe det hele så er det helt forferdelig og si det, men jeg trener masse om dagen. Det falt meg plutselig inn at skisesongen er rett rundt hjørnet og at 2 uker i Canada i januar blir omtrent nøyaktig dobbelt så hardt som ei uke i Val d`Isere i fjor. Den gang var jeg ganske god form og nå har jeg ikke rørt meg siden siste ski dag 27 juni. Har også tatt opp igjen en gammel lidenskap og klartrer opp til flere ganger i uka. Det høres ut som galskap i mine ører men nå i helga var jeg på byen både fredag og lørdag for å stå opp grytidlig, (09.00 som er latterlig tidlig for meg) frisk og rask uten skallebank og hangover, for så stikke rett i veggen og klatre! Tenk deg det a? Opp søndag morgen FØR kirketid for å svette seg opp en klatre vegg? Et deilig liv vil nå jeg si, og det er det som er hele filosofien min.

Mange vil beskrive livet sitt som en kurve der livet starter ok, blir kanskje bedre, kanskje værre, men med en topp i ungdomstida for deretter dale sakte men sikker nedover og tilslutt dø gamle og ensomme. Jeg har helt andre planer, her skal det være en stigende kurve hele veien, og hvis jeg blir 90 år kommer jeg til å være planetens lykkeligste! Hurra!! Men jeg innser at hvis det skal bli slik er det kun opp til meg og de valg jeg tar. Du er selv ansvarlig for ditt eget liv, og til syvende og sist er det du som har den egentlige kontrollen. Det viktigst er nok sikkert å ha det rette fokuset. Se opp og frem og tenke muligheter i stedet for begrensninger. Sikkert lettere for meg som har et skjeldent hav av muligheter, men det finns nok av eksempler på de som har gjort det beste ut av en håpløs situasjon ved hjelp av rett fokus.


Nok kvasi filosofi for ei stund, men det er ganske spennende og forske litt i hemmelighetene rundt det gode liv. Er vel en del episoder i den siste tida som har fått meg til å forstå at jeg ikke er udødelig og at hvert sekund kan være mitt siste, og opp til meg selv å utnytte. Så hva har jeg lyst til å bruke det på? Ikke godt å si for det skifter stadig vekk, men av de tinga jeg HAR gjort så er det noen ting jeg absolutt vil gjøre igjen og noen det ikke er så farlig med. Det er en god del ting jeg drømmer om å gjøre, så hvis det betyr at jeg må prioriter bort ting jeg egentlig er lei av å drive med for å få de gjennomført? Da blir det et enkelig regnestøkke. Choose life…

Jernteppe…

Jeg husker det var sommer. Vi var kanskje 12 år eller noe. Jeg husker vi var på hobbyleir og at vi hadde lært om treskjæring, hatt festkveld og lurt lederene ved å hoppe ut vinduet etter leggetid. Jeg husker også en kompis av oss. Han het noe med Magne tror jeg. Jeg husker han lærte oss om okkulte fenomener og om at det gikk ann å reise i tid og rom ved å legge beina høyt, hendene på øynene og bare konsentrere seg sterkt. Da ville man etterhvert bare fly avsted blant planeter og stjerner før man kom til et konkret plassering, en gang i historien, en sted i verden. Ved litt øvelse kunne man lære seg å gå rundt, ta på ting og snakke. Vi turte aldri prøve. Jeg husker også at han fortalte han hadde tilkalt djevelen og bedt om å få et tegn og at det i det samme øyeblikk hadde eksplodert et glass i kjøkkenhylla.

Jeg husker at han spådde oss i hendene. Han sa jeg ville ha et langt liv med få problemer. Det ville være noen få forandringer og det kom kryssende linjer på flere steder, men generelt sett ville jeg få et greit og langt liv. Du derimot. Du ville møte en skjebne om kun få år. Du ble spådd en grusom død. Tror datoen var noe sånt som 28 august 1994, det skulle visst være kreft. Jeg husker vi spøkte om det en gang noen år etterpå og sa “så feil kan man ta” for du var langt på overtid. Vi snakka om det bare den ene gangen. Nostradamus bomma med en en bokstav da han spådde verdens værste despot, Histler, mens Magne bomma med ca ti år og noen måneder. Du ble aldri spesielt gammel. Det sto visstnok skrevet i hånda di.

Jeg har heldigvis aldri vært vitne til noen spå min Far i hendene. Jeg har heller ikke studert livslinja hans så veldig nøye, men jeg regner med den har en ganske stor knekk i rundt 60 års alderen. Jeg regner med at du har seks kryssende linjer, en for den dagen du møtte min Mor, en for hver av de fire barna, og en for min bror som aldri fikk vokse opp. Jeg vil også anta at du har et kryss for når hver av foreldrene dine døde, og et kryss for den sommeren da hovedpulsåra di sprakk og du lå i respirator helt til forbi den natta disse ordene ble skrevet. Hvor lenge du vil ligge der veit ingen, hva som skjer når du kommer på bedringens vei veit ingen, og om du i det hele tatt overlever er fortsatt et av spørsmåla du og dine nærmeste spør seg hver dag.

Han har tatt på seg all vår sykdom står det i Bibelen. Vi skal legge hendene på de syke og de skal bli friske har jeg lært man skal tro på. Hvis det ikke skjer det vi kaller et under har jeg for lite tro. Det står også at om jeg har tro som et sennepskorn kan jeg kaste et fjell i havet og hente det tilbake igjen. “Av tro skal du bli frelst” heter det seg. Kjenn Sannheten og Sannheten skal sette deg fri. Han vekket opp Lasarus fra de døde og vi har fått makt til å gjøre større ting en Han. Der hvor jeg er troløs er Han trofast, men med døden som livets mest trofaste følgesvenn og garanterte utgang har trofastheten fort blitt byttet ut med troløshet og ikke minst Håpet byttet ut med håpløshet. Gud bevare vår utgang og vår inngang i prioritert rekkefølge.

Jeg husker det var sommeren 2006. Jeg sto på stranda i Voss og så Paraglide dropp fra helikopter da Mor ringte. Jeg husker det tok to måneder før jeg virkelig hadde forstått hva som hadde skjedd og at jeg i mellomtiden hadde prøvd å døyve det værste med hardt arbeid, kynisk fortrenging og knallhard festing. Jeg husker jeg ble sint av lykkeønskninger der min egen tro ble dratt fram som et våpen mot sykdommen, og jeg husker jeg bare ble sliten av de som kun ønsket godt. Jeg husker jeg klamret meg til min egenproduserte “visdom” som en vårdag for to år siden trøstet meg med at “reglene i denne verden har bestemt…” og “…den fulkomne helbredelse ser vi først bare i Himmelen”. Jeg husker jeg satt midt på natta og skrev blogg med tårer i øynene. Ble oppfordret av en god venn til å skrive noen ord, men var fullstendig tom. Hadde ingenting å skrive om, men jeg tastet inn de første ordene jeg kom på, “jeg husker…”

Bortsett fra det husker jeg ganske lite akkurat nå…

Bonus blåtind

Da hele Roskildefestivalen plutselig ble avlyst bestemte jeg meg for i ren harnisk å reise en tur til Stryn bare for å trasskjøre på råtten snø et par dager. Helt riktig at det var råtten snø, i anlegget, men etter en måned på Folven har jeg fått så mange nye venner at det var bare å henge seg på et lite topptur lag som satte kursen for Blåtind. Tre timer i seriøs mottåverbakke og 2 min seriøs neddoverbakke hjem. Selvfølgelig i strålende sol. Litt eksotisk var det jo at sjølveste Huuk1 drassa med seg baseriggen og prøve fly ned med ski på beina. Selve flyinga ble kanskje litt misslykket, men jeg har fått noen sekunder supercool film til Skreien Skimovie..

PS: Bilde kommer senere fordi den spontane Knut reiste til fjells med tanke på å være borte i to dager i stedet for to uker, dvs uten det nødvendige utstyr som ledninger mellom kamera og Mac, men ting blir ettersendt via Oslo og Voss så bilder ER PÅ VEI!!

Stryn 2006, oppsumering..

Nå er sesongen 2006 på Strynefjellet over, ihvertfall for min del. Det vil nok være muligheter for å kjøre ski på Strynefjellet til litt uti juli, men de store fjellsidene har vel desverre stort sett smeltet bort. Et vemodig men Gudbedre så vakkert syn alle de store og små fossene av smeltevann som rase nedover fjellsidene i vill fart til soundtracket av tung og deilig musikk på vei hjem gamleveien etter sommerens siste skitur. Aldri sett så mye vann på vei ned fra Strynefjellet noen gang og snøbroa vi kjørte over elva for noen dager siden er forvandlet til en svær og buldrende foss. I tillegg hadde skyene det veldig travelt og skapte sol og skygger som raste forbi oss og fosser som blåste bort og forsvant før de traff bakken. Rett og slett et deilig kaos men som desverre førte til at skiheisene måtte stå pga for mye vind. Kjipt, men vi hadde en deilig dag på mandag og en verdig avslutning for sommeren. Vi kjørte ei rute som heter L´n, fordi den ser ut som en L, samt noen runder i anlegget og avsluttning med korte baksida. Selvfølgelig i sol og deilig sommervær.

Nå er det noen uker med jobbing, forhåpentligvis en tur på Roskilde, og mere jobbing videre. For ikke å plage meg sjøl skal jeg prøve å ikke tenke for mye på ski fremover, men hva jeg drømmer om natta er heller vanskelig og kontrollere…

Pray for snow!


Bildet er tatt 4 juni på vei til Dalsnibba.

Pudderhelg!

Fredag og lørdag var det drittvær og jeg innvilget meg selv fri fra skikjøring. Fredag ble spa avdelingen på Hotell Alexandra i Loen besøkt. Greit med litt personlig hygiene en gang i blant. Lørdag ble foruten å deppe over stengt skianlegg brukt til å besøke Stryn sentrum og forberede kveldes strabaser på Folven camping. Dvs kjøpe pølser og øl.

Søndag våkna vi til stengt skianlegg og regn, igjen, men etter et par timer kunne det meldes om sol og utvidet åpningstid. Rett til fjells og kjøre lange bakside. Kl ti på stengetid var det sikkert hundre personer som dannet et gedigent 17 mai tog over breen i snøstorm for å kjøre den berømmelige ruta. Lange baksida har nok blitt veldig populært og jeg lover det var litt av et syn selv om sikten var dårlig. Det eneste vi kunne skimte var skiløpere. Ikke fjell, ikke dal og ingen konturer av noe som helst annet en ei lang rekke folk. 20 meter lenger ned var sikten fin igjen og vi hadde god kjøring i nysnø.

Når jeg snakker om regn, sol og snø i samme avsnitt er det ikke fordi jeg er blitt schisofren men fordi været på Strynefjellet er det. Noe våre litt mindre heldige Totenvenner fikk bittert erfare da de reiste hjem i frustrasjon over stengt skianlegg og passerte Kvam med medlinger fra oss om sol og pudder. BUMMER!!

Mandag fantes det ikke ei eneste sky på himmelen. Søster´n og jeg var begge gira på en real “kjøre dag” der vi kjører mye i skianlegget. Alle andre dager har vi brukt mest tid på å gå eller kjøre bil for å finne de perfekte spots og ikke fått så mye tid på skia som vi ønsket. Det viste seg å være et bra ting og vi fikk tatt litt video og riktig så kost oss. Avsluttet dagen med lange baksida igjen og hang oss på noen luringer og fant noen deilige spor i urørt pudder fra dagen før. Riktig så trevligt var det. Søster´n reiste hjem og jeg kjørte sesongens definitivt siste tur på Dalsnibba. Sees neste år!

NUKEN!


I dag har vi gått opp på et kjent fjell som heter Nuken. Vi starter på toppen av skiheisen og traska over isbre i retning oppover i ca to timer. Med oss var Terje, Søster´n, Lars og en som heter André. Kjøringa var helt strålende, litt is på toppen, men i og med at var alene hadde vi ingen spor å sloss med, gull føre. Nedover var det god gammeldags sommer-snø og superkoselig. Utsikta var milevis fjell i alle retninger og det vi kaller spektakulært. Vanvittig flott. Vi hadde rett og slett en av årets beste turer. Hi five!

Anna Cecilie md utsikt over Stryne vatnet.

Søster´n tilbake med go´tå!

Hoi og hipp!
Nå skriver vi onsdag og jeg har nok et par tre ski dager bak meg. Mandag kjørte Gunleik og jeg litt slush i bakken og tirsdag hooka vi opp med en skibums som heter Lars for å kjøre lange baksida. Pga hardt føre med oppkjørt is venta vi erfaringsmessig til ti på stenge-fire før vi tok heisen opp og tusla over breen for deretter kjøre ned nytina snø. Vi var griseheldige og gikk akkurat klar av isen, en strålende fin tur. Mye vil ha mere og siden skianlegget var stengt tok vi turen til Dalsnibba for å finne tåke, slush, lyng og stein. Ikke riktig så fint, men verdt turen.

I dag har søster´n kommet til “byen” med ny-helbreda tå og sammen med Lars og Olav kjørte vi lange bakside igjen. Morro å gå over breen i snøstorm, men det var allikevel helt greit at sikten var bra 20 meter lenger ned. Håper det kommer mengder av Manna fra Himmlen så vi får en god gammeldags pudder-dag i morra..

Pray for snow..

Olav, Lars, Meg, Søster´n og Lise

Camp ensom..

Ja, da er det slik at jeg sitter alene igjen her på Folven camping etter at alle har reist. Sorgen er dog ikke langvarig for jeg regner med min gamle ski kompis Gunleik dukker opp så snart som før jeg er ferdig med å skrive dette blogginlegget. Han stiller med friske bein til i morra og er sannsynligvis klar for litt seriøs skidåkning så jeg har besluttet å ta en rolig dag på campen i dag. Har vært en liten kjøretur i Stryn, tanka bilen og etter behovsprøving tatt en dusj.

I dag har jeg altså da bare slakka etter å ha vært på ski tre dager på rad samt fest og campingliv fire dager på rad. Gårdagens føre var heller av det kjipe slaget i og med at været har vært så fint at snøen har frosset seg steinhard i løpet av natta og ikke mjuka opp før langt utpå ettermidagen. Livsfarlig å kjøre bratte renner på is og vi hadde noen ”nesten” ulykker som vi skal være glade for bare ble med ”nesten”. Strålende fint med sol om dagen altså men vi trenger faktisk litt kjipere vær her for å holde på snøen og ikke minst holde den myk. Håpet om et lite (eller stort) snø fall er heller ikke en dåres håp og værmeldingene melder variert og vi er som vanlig like optimistiske. Vi venter på den berømte ”juni-dumpa” her. Haha!

Noe må ihvertfall skje for å kjøre på oppkjørt is går ikke ann. Hvis dette fortsetter blir vi pent nødt til å ta beina fatt og traske opp på noen fjell som er umulig å komme til ved hjelp av mekanisk kraft supported by heiskortet vi har betalt flere hundre kroner for. Den trimmen kunne vi vel trenge noen og enhver, men nå er vi tross alt her for å kjøre ski, ikke gå på ski. Sitter uansett i sola og bruner meg med laptopen på fanget og sender mine vibber til alle snøelskende sjeler som har medlemskap i KuleKnut´s ”pray for snow” kampanje om å sende sine frosne vibber over fjellet og sørge for en like deilig fortsettelse på sommerens Strynefjells sesong.


Har for kuriositetens skyld også funnet tråløst nettverk her på campen så nå surfer jeg græætis!

Strålende dag to også veit du!

Vi besluttet etter å ha overveid snø situasjonen på fjellet dette året at vi måtte kjøre den herlige nedfarten fra Dalsnibba så mye som mulig før den smelter bort. Vi har noen få dager på oss og valgte derfor å reise rett til Snipa, som Susanne så flott uttrykte, for å bruke dagen der. Dette viste seg å være et smart valg idet vi hører rykter om at den øverst heisen står og det er derfor umulig å komme seg til fjells uten å ta beina fatt, eller rettogslett bilen til Dalsbergsstiensnipa. Vi greide, ved hjelp av en litt sliten Toyota SkiHeis og litt avansert haiking bak på et lasteplan, å få tre deilige turer ned DælengsDagNibbSnipa. Nå sitter vi i campen å hører litt deilig køntri musikk og drikker øl mens vi venter på grillen skal bli varm. Seinere i kveld er vi bedt på fest i et hus like ved til de folka vi fikk sitte på planet til. Det er et deilig liv… i morra er det mere ski..

Strålende åpning på Stryn!

Kommer med en kort oppdatering fra årets første ski dag på Stryn, og her kan det meldes om strålende vær og god snø, litt bekymret for mengen, men vi tror den skal vare ei lita stund til. På dette tidspunktet er det omtrent like mye snø her som det var i juli i fjor så vi er kanskje litt skeptiske til hvor lenge det varer, men du veit Adam og paradis, man får nyte mens man kan. I dag har vi uansett kjørt 4 fine nedfarter som for de invidde heter midtre bakside, lange bakside, en av rennene i øst-hellinga og avsluttet med Dalsnibba. Kan simpelthen bare ønske alle som ikke er her lykke til og kos dere videre med hva enn dere driver med i livet deres, her er det snø!!

Co-writing

Det nye og moderne ordet “co-writing” har liksom vært en gjennganger på denne turen. Er nettop hjemme igjen fra en co-write session og har enda ei ny låt på lista. Denne helga har jeg ikke gjort så veldig mye spennende å skrive hjem om, litt møter og litt god mat og godt drikke. Begynner å bli skikkelig tjukking og har bestemt meg for å kjøre knallhard diett linje fremover. Fant meg selv i sofaen i dag tidlig med en svær pose chips og twix til frokost, ikke bra, så jeg har vært på butikken og kjøpt frukt og gulerøtter. I går var vi på stranda sammen med skanidnavier på volleballkjøret, personlig har jeg blitt hekta på amerikansk fotball og har da veldig vondt i armen min etter å ha kasta ball i hele går.

Men i kveld var jeg altså på co-write session med to meget hyggelige karer, en artig kar som heter Oskar Cartaya og en engineer som heter Hector Delgado. Sistnevnte er en kjent HipHop produsent og har mixet og recorda bl.a. Eminem, og jobber close med Dr. Dre og er for tiden i produksjon med en av Doktorens nye gutter. Veldig morsomt å legge merke til at Dre sine lyder lå i biblioteket hans når han programerte trommer. Jeg konkluderte også raskt med at han må være en relativt habil DJ siden han også har vært på turnè med nevnte Eminem og hatt ansvaret for platesnurringa.
Når det kommer til førstnevnte, Oskar Cartaya, la jeg merke til at han hadde veldig fin lyd i bassen sin. Jeg googlet navnet hans da jeg kom hjem og fant ut at han var bassist på ordentlig og har spillt i band med bl.a Spyro Gyra, Herb Albert, Jennifer Lopez, Steve Lukather og de fleste andre her i verden det er verdt å snakke om. Greit med alt man ikke vet på forhånd. Låta ble fin den…

Pray for TÅA!!

Sitter i Los Angeles og begir meg ut på det store området som heter Foley og lurer på egentlig hvordan det låter når Terje ramler kast i kast nedover en bratt bakke med snø. Da er gode rådyr dyre og man tar i bruk alt fra kviteringer til belter, sofaer og godteposer. Ganske spennende å drive med faktisk, men ikke alle nyheter er like oppløftende om dagen. Tåa til søster Banana er fortsatt blå og like vond som den siste en og en halve måneden, så hvis vi ikke samler alle krefter og sender all god energi vi veit om rett inn i den forulykkede så står Stryn sesongen i fare. Dette kan vi selvfølgelig ikke ha noe av, so gather toghether i de tusen hjem og pust friske vibber i retning Grünerløkka så får vi ei skijente og ikke bare ei full jente på strynefjellet i år også! Hurra!

Uka som har gått.

Hay!

Denne uka har det ikke skjedd så veldig mye sjokkerende på nyhetsfronten i mitt liv som popstjerne, men jeg har vært på beachen og stått litt rollerblades, sett mission impossible III og byttet fra sofa til seng. Har rettogslett brukt dagene til litt slakking og shopping. Vært og fiksa kameraet mitt og handla ny HD til mac´n. Har også hatt litt strategisk møtevirksomhet med manager og produsenter for å finne ut hvordan vi skal gå fram i de nærmeste månedene.

Jobber stadig videre på skifilmprosjektet men snart skal jeg ned til en Norsk kompis og synge litt på ei låt han har skrevet. Det blir morro!

Snakka akkurat med Norge som kan melde om at min elskede Toyota HiAce har bestått EU testen og kommet klar med ei av eksospotte og utslitte støtdempere, minor details. Hurra! Da blir det Stryn og bobilferie med bilen min!

Schedulen etter helga

Heisann!

Nå sitter jeg tilbake i Santa monica etter ei knall helg i San Fransisco. I dag har vi (Kine og Olav) tatt det helt med ro og vært nede på Venice beach og spist Cold Stone, gått på rollerblades, samt hatt en liten shopping runde på 3rd street med påfølgende middag og morro. Legger ved schedulen for helga samt noen små notater jeg har satt bak i parentes.

Fredag:
kl 05.00, opp for å rekke flyet til San Fransisco.
(Usannsynlig tidlig og idiotisk tidspunkt å reise på, men er man popstjerne så må man tåle sånt. Vi skulle jo ha lydprøver og øvelser i løpet av dagen og med de hersens amerikanerene og sikkerthetskontrollene deres holder det ikke å være LITT tidlig ute. Ikke hjalp det på å ha vært på cowrite (skrive låter sammen med en eller annen kjent person man skulle konsentrert seg for å prøve å huske navnet på) til seint på natt kvelden før heller…)

kl 11.00, sjekke inn på Hilton i San Fransisco.
(et rimelig fint hotell, men litt rart at jeg kom på rom med Paris egentlig..?)

kl 13.00, stikke i hallen og sjekke forholda, etterhvert lydprøve og øvelse med musikerene som skulle være med meg og spille.
(en diger hall med masse klang og morro, men med musikere som kan og tilpasse seg forholda skulle det gå greit å få lyd. At det skal bli 5000 personer derinne vil også hjelpe på akkustikken)

kl 18.00, få Norske vafler og bløtkake i sjømannskirken med utsikt over Alcatraz og Golden Gate.
(Ikke noe tull den utsikta, og ikke noe tullevafler. Klart, vafler er jo ikke riktig så eksotisk for meg som for Afroamerikaneren i følget, med de var virkelig gode selv om jeg har den beste vaffelpresseren i verden tett ved hjemmet og i nær slekt.)

kl 22.00, stikke på jazzklubb og høre på bandet til trommisen og bassisten som skulle være med dagen etter.
(Skal jeg JAGGU meg love deg! Fader for flinke folk ass! Ikke noe tullegutter der nei! Synd at vi bare kunne være et kvarter…)

kl 22.30, alle tilbake på hotellet for å legge seg som de fornuftige og profesjonelle artistene vi er.
(man trenger jo hvile for å ta vare på sjønnheten sin og den vakre sangstemmen…)

kl 22.35, egentlig på tur i seng men fortsatt ikke helt mett av dagen, stikke på Irsk pub rundt hjørnet for å snakke amerikansk politikk og anna shit med de lokale.
(som egentlig var et baseball team på gjennomreise.. tror jeg.. ellers så var det amerikansk fotball, nei, i HÆREN var de ja! Stemmer det…)

Lørdag:
kl.. sånn litt utpå dagen, opp å ta en kjapp dusj før frokost på Burger King.
(Veldig lite motivert for frokost, men det er utrolig hva en verdensomspennende burgerkjede kan gjøre med matlysten som fæle asiatiske maseuteserveringsinnkastedamer har stjålet den siste rest av..)

kl 14.00, kjibbe en taxi og komme seg til messehallen.
(deilige messehallen, de hadde pynta med SNØ utenfor! Tenk det agitt! SNØ!! De måtte minst vite at jeg skulle komme…)

kl 15.00, Spillejobb.
(Først spilte et bluesband fra Ålesund som heter Woodleg Odds, navnet har de fått av trommisen som heter Odd og har tre-bein. Etter de spillte Kine Ludvigsen. Pop jente fra Hamar som er utrolig dyktig og har en lang karriere bak seg tross sin unge alder. Sarajevhoo.. Så var det jeg i ilden sammen med mitt nyervervede amerikanske band. Dvs. gitaristen het Frank og kom fra Ålesund mens trommer og bass het Joel Smith og Dan Parenti og kommer fra toppsjiktet i amerikansk musikkliv. Utrolig morro å spille med sånne folk og på tross kort varsel hadde de full oversikt og gjorde selvfølgelig en helt utmerket jobb. Må bare få skryte litt ekstra å si at de var beit fram grisebra og helhetsopplevelsen kan vel kanskje beskrives med et utrykk som feks. “helt rått”? Ekstra morro var de jo at gutta smilte når de spillte og hadde det kjempemorro sjøl. De var særdeles hyggelige og jeg måtte love å garantert ringe neste gang jeg var i byen.)

kl 19.00, middag for alle involverte i festivalen med buffé fra noen norske super kokker.
(Du skulle smakt den laksen ass! Max plus!! For ikke å glemme kveita, og FISKESUPPA!! Ohh man! Og jeg er ikke noe glad i fisk engang!)

kl 22.00, litt kjedelig på organisert fest også, reise tilbake til hotellet.
(les: gå på pub med tolvtakter fra Ålesund.)

Søndag:
kl 09.00, opp, dusj, frokost.
(fin i formen og klar til en ny dag! Det er faktisk helt seriøst, er ikke slask jeg. Lys våken og smilende.)

kl 11.00, delta under Gudstjenesten på Norway day festival.
(Veldig gøy å være med på den første Gudstjenesten i Norway day´s historie. Gjorde salme alene med flygel samt en duett med Kine. Vi har kjent hverandre i mange år og jobba sammen ved flere annledninger men dette var første gangen vi gjorde duett og det var utrolig morro. Vi har mye av den samme bakgrunnen så vi fant kjemien raskt og blenda ganske bra syns jeg. Må gjøres igjen!)

kl 14.00, være turist.
(har blitt kjent med en lokal helt som heter Kelvin og som fiksa oss VIP plass og gratis inngang på San Fransiscos herlige severdighet; Cable Car. For den som ikke har vært i San Fransisco er dette en slags trikk som drives av en kabel under bakken for at den ikke skal skli opp og ned de stupbratte gatene. Den drives av en svæær afroamerikansk kar som sliter og drar i spaker for å stoppe, bremse og starte, samtidig som han prater seriøst tull med alle som prøver å klamre seg fast både på innsida og utsida av dette merkelige kjøretøyet. Den som har vær der uten å kjøre Cable Car er dust i hue.)

kl 17.00, være turist del II.
(nede ved havna har en gjeng sjøløver lagt seg til for å brune flesket som en haug middeladrende overvektige solhungrige norske kjærringer på stranda i Costa del Syden. Etter jordskjelvet i 1989 skiftet strømningene og fisken skiftet kurs og havna ble den mest egnede plassen for kombinasjonen soling og spising, siden dengang har de vær der… akkurat som ovenevnte i syden.)

kl 19.00, reise hjem.
(arrgh, slitin ta sikkerhetskontroller nå, men samtidig veeeeeldig glad for at alle gærne amerikanere ikke får lov til å ha med seg farlige våpen ombord.)

kl 22.00, zzzzz
(zz…)

Skreien Skimovie 2006 i rute!

Hay! Bruker tida i Los Angeles bra og har redigert ski biten av Val d`Isere sekvensen ferdig. Kommer til å lage en del til der vi får se litt mere av det rundt, men her er det ski kjøringa som gjelder. Musikken er for en gangs skyld egenprodusert og det er blackmetall av fagreste sort, Desert Pale, fremført av Vardøger med altså da undertegnede på keyboard. De færreste, inkludert meg selv, visste vel at jeg har en fortid som herlig og hellig satanrocker, så dette er virkelig flott.

Har lagt ut en iPodstørrelse versjon på min .mac public folder. Hvis du ikke har iDisk Utility kan du laste den ned fra apple.com, åpne den og gå inn på public folder, skrive inn brukernavnet “kuleknut” og vips så får du opp en ny disk i finder hvor du finner filmen som da heter Val d`Isere. Her ligger også filmen fra i fjor.

For pc brukere er det stort sett samme prosedyre, men etter at du har skrevet inn brukernavnet må du trykke “mount disc” og da vil den komme opp som en ny hard disk under feks “min datamaskin”. Lykke til.

i gang

Mitt opphold så langt har bestått i å seriøst ligge på latsiden. I går var jeg stort sett hjemme og redigerte litt på årests skifilm samt en liten tur på restaurant for å spise meg seriøst stappmett på en amerikansk posjon spagetti og kjøttsaus. Syns jeg har jobba så hardt i det siste at jeg har lov til å ta et par dager med nesepilling og sofasliting. Må ikke glemme at stakkars lille meg fortsatt har jetlag, men for ikke å skryte så har det egentlig gått veldig greit.

Derimot FOR å skryte så har jeg laget skidelen av Val d`Isere sekvensen sånn ca ferdig. Her får vi black metall og pudderkjøring av ypperste kvalitet og jeg må si meg sånn ganske fornøyd med den biten der ja. Gleder meg til hele filmen blir ferdig sånn utpå høsten en gang. For de som er interessert så skal jeg legge ut en iPod versjon av sekvensen på “kuleknut” public folder som du åpner ved hjelp av iDisk Utility. (kan lastes ned fra apple.com) Sekvensen heter selvfølgelig Val d`Isere.

Rart med det, men det har blitt en vane for meg å sitte i Los Angeles å redigere skifilm. Kanskje det er klimaet her, eller rettogslett det faktum at dette er filmbyen nr. én? Tror vel det helst har noe med at jeg endelig har tid til å gjøre det.

Har også blitt en vane å ha data problemer i Los Angeles, så nå skal jeg snart rusle en tur bort til ei Apple sjappe her å prøve å få henta opp igjen hele iPhoto biblioteket mitt. Kjære Gud i himmelen, det må vel la seg ordne…

BACK!!

Jeje! Da er jeg endelig tilbake i Los Angeles. Sitter i Margrethes (min manager) leilighet i West Hollywood og slakker etter 20 timer på reisefot. Her er kl ti om kvelden men oppi hue mitt er den 7 om morran, dagen etter.

Planene for oppholdet er å spille på en festival som heter Norway Day i San Fransisco på lørdag samt treffe låtskrivere og andre interessante folk, men mere om dette senere. Nå har jeg akkurat tatt en dusj og skal snart hoppe i køya. Det er folksomt her i huset for det er flere enn meg på besøk. Kine Ludvigsen og kjæresten er også her med omtrent samme agenda som meg, så det er staas.

Knut Anders

regnskapets time…

Ville bare kaste bort et par minutter på å fortelle at jeg reiser tilbake til Los Angeles om et par dager og er dermed NØDT til å levere regnskapet mitt til regnskapsfører og sitter da her og sorterer kviteringer og HATER! Jeg kommer til å bli sittende her i natt så hvis noen er snille og besøker meg så ville jeg blitt glad, for da kan jeg ta ei pause. Har drivi i flere timer allerede og skoffen med bilag ser akkurat like full ut som i går. Har akkurat skjenka meg en Weiss (ringnes nye brygg, må prøves, husk følge bruksanvisninga på baksida av flaska) og kommer til å spille ut scena i stripa under i det virkelige liv litt utpå dagen i morra. Forhåpentligvis…

(trykk på bildet for å få større)

Og folkens, jeg må få opplyse om en ting: det snør…!

Gråt ikke over snøen som smeltet i fjor…

Natt til i går hadde jeg mareritt tror jeg.
Jag har nesten aldri mareritt, jeg er en relativt stabil person med få bekymringer og et deilig nyansert forhold til tvil, tro og de eksestensielle og store spørsmåla. Er nesten aldri redd og har stort sett bare opplevd angst på toppen av stupbratte fjell med skredfare i skikkelig “bakpå” form.

Men i går hadde jeg noe som kan minne om mareritt. Av andre mareritt jeg husker så har vi ett der Hannibal Lecter var løs i Øvre Skreien og panikken bredte seg som ild i tørt gress og folk kasta det de hadde i henda og løp som gale! Folk kom over plenen vår med bil, livredde og med dødsangst i øya! Jeg visste hvor han var, og at det faktisk var MEG han var ute etter. Jeg kunne sikkert blitt et godt måltid hvis jeg ble riktig tilberedt.. litt seig kanskje? Men uansett, han var i garasjen, og jeg gikk inn og snakka han til fornuft. Så skummelt var det liksom, og det er det nærmeste jeg kan huske å ha vært et mareritt siden jeg hadde feberfantasier som femåring.


Natt til i går derimot drømte jeg at jeg sto hjemme på Toten og så oppover i retning Totenåsen. Den lå der fin og hvit med minst en meter tykt snølag. Under beina mine var det grønn plen, og rett foran meg gikk smeltegrensa. Den krøp oppover mens jeg sto der og det var ingenting jeg kunne gjøre med det. Våren tok overtaket og snøen ble borte. Jeg gråt og gråt. Vanligvis går det flere år mellom hver gang jeg seriøst tar til tårene, men å se snøen smelter er så trist at jeg ikke kunne lavære…

Oppsumering det siste året!

Vanskelig å vite hvor jeg skal begynne for å opppsumerer årets ski begiventeheter, men jeg tipper det må bli på et fjell, og jeg tenker Strynefjellet vil være det mest passende. Sommeren 2005 ble veldig spesiell takket være Strynefjellet. Det ville være å overdrive å si at det var der det startet for jeg har alltid vært over gjennomsnittet interessert i å kjøre nedoverbakker på snø, men noe ble forløst der i sommer. Jeg var regelrett utslitt og drittlei etter alt for mye spilling og alt for mye stress og møkklei av å delta på ting jeg ikke brant for og egentlig ikke hadde noe lyst til å være med på. Jeg sa til meg selv at hvis jeg ikke skal møte på den berømmelige planken så må jeg gjøre noe drastisk. Tok meg fri stort sett hele juni og juli for å finne ut hva jeg skulle gjøre med meg selv, havna på Stryn sammen med søster´n og gode venner, og ble der. Var i en helt for jævli dårlig form og hadde ikke sjans til å henge med på noe som helst, men hadde hatt en relativt aktiv vår med en del kjøring så jeg greide meg med et nødskrik. Nytt utstyr, breie ski med linken, harde plast sko og dårlig kondis preget skikjøringa, mens lyse netter, øl og herlige mennesker preget oppholdet generellt. Hadde omtrent bare kjørt én sesong telemark før Stryn pga en 10 års periode inspirert av utstyret Terje Håkonsen stropper fast til beina, men på tross av manglende erfaring sto det ikke på viljen og jeg kjørte linjer jeg syns var skumle og gjorde ting jeg ikke trodde jeg skulle gjøre på ski. DÆVVEN å morro vi hadde det!

Det var altså på Stryn sommeren 2005 jeg bestemte meg for å legge om livsstilen min, si opp leiligheta mi i Oslo for å få tid til å reise, kjøre ski, trene og gjøre de tinga jeg VIRKELIG ville den korte tida jeg er her på planeten. Nå har jeg bevist at jeg er en slappfisk som kan bruke veeldig lang tid på å gjennomføre mine prosjekter og planer (les: f.eks plateutgivelse) men samtidig kan jeg være en meget handlingskraftig. Alt jeg bestemte meg for å gjøre i fjor sommer, har jeg faktisk gjort. Stolt er jeg! Møter på Stryn om et par måneder som et nytt menneske MED kondis! 😉

Skal ikke snakke mere om Stryn og mine personlige kriser og selvrealisering, her skal det handle om ski! Etter vår sesongavslutning Juli-kvelden (24 juli) 2005 ble det ikke mere ski før 1. oktober på Galdhøpiggen. Vi reiste opp en svær gjeng Totninger ei helg, bestillt hytte på lykke og fromme, for å få gleden av å oppleve sesongens beste dag på Galdhøpiggen. Flaks vil noen si, jeg vil vel kanskje påstå at hvis man er bestevenn med skaperen kan det fort føre med seg noen fordeler. Uansett det hadde snødd 30 cm nysnø og vi våknet til steikesol og en perfekt dag! Godt var det også å kjenne at all løpinga på mølle hadde satt sine spor.

Rett etterpå reiste jeg til Amerika og ble borte i 5 uker. Tidspunktet var ikke valgt tilfeldig iogmed at det ikke er spes mye bra skikjøring i Norge på den tida. Det jeg derimot BURDE gjort var å få med meg litt surfing, men fant ikke de rette kontaktene før det var for sent. Skal tilbake om noen uker og håper jeg greier å få et lite kurs da. Fikk en del tid til overs der borte og redigerte “skreien Skimovie 2005” som var basert på de klippa jeg hadde fra vinteren 04/05 i bagen. Telemark på lærsko i Hafjell, men morro var det!

Kom hjem til Norge i slutten av november og rett til Kvitfjell på sesongåpning for å bygge opp skiform og ikke minst kunnskap og teknikk. Skulle til Val d`Isere om 2 mnd sammen med to alpinkjørere og en teletubbie sterk som en bjønn og da går det ikke an å henge etter på samme måten som jeg gjorde i Stryn. Ikke noe bedre av at vi skulle kjøre ski på 3500 moh eller. Tynn luft der…

Fra da har jeg stort sett kjørt ski hver dag jeg har hatt fri siden begynnelsen av desember og jeg kan nevne gode pudderdager i Hurdal skisenter i jula sammen med søster´n, broder´n og sønnen hans på 10, den årlige Oppdal turen og utallige Hafjell, kvitfjell og Skei dager.

Oppdal hadde vi jo også værguden på vår side. Reiste opp på onsdag og fant møkkaføre, møkkavær og ett eneste run med bonuskjøring på baksida av et fjell der jeg bare havna ved en tilfeldighet. Fredag var det passe hardt og vi kunne kjøre Ådalen med store svinger og god fart, mens LØDRAG hadde vår skaper hørt våre bønner og sørget for store mengder nysnø til folket! Hurra for Moder jord som er så god mot oss! Får tårer i øya når jeg tenker på det her jeg sitter. To dager bonus kjøring!!

To uker etter reiste vi en gjeng på 4 pers til Alpene, nærmere bestemt Val d`Isere. Samme leksa der, dag 1 godt med snø men drittvær, kjørte elver hele dagen. Forsåvidt morro de altså, men dag 2, mandag, ohh! Gunleik hadde dagens stalltips og insisterte på å kjøre rett forbi all den urørte pudderen som lå å speila seg i sola for å nå frem til vårt hemmelige sted. Jeg lover deg, det var verdt det! Jeg kjørte usporta fjellsider med pungpudder for første gang i mitt liv, og jeg var livredd!! hehe!

Tirsdag hadde vi hørt rykter om at den øverste heisen ikke hadde vært åpen dagen før, så vi dura rett til topps, 3500 moh og kjørte usporet snø, igjen! I dag forholdsvis uten nerver.

Onsdag hadde vår Langley guide, som var en trivelig 21 åring fra et møbelert hjem i Oslo vest ett sted, invitert oss med på en liten topptur. Han syntes vel vi skilte oss ut blandt pensjonistene og trengte følge på fridagen sin, så der var vi på vei opp en topp med skia på ryggen og stup rett ned på alle sider. Denne dagen var jeg faktisk helt uten nerver som kanskje den eneste i følget. Store opplevelser og brutte barrierer!

Etter Alpene har det værtt preget av trass kjøring. Hadde faktisk to pudderdager i Hurdal uka etter, men Hafjell, Kvitfjell og Skei har stort sett vært preget av velpreparert pist åkning. Forrige helg derimot, tok en liten gjeng av oss beina fatt og traska opp på toppen av Totenåsen for endelig å kjøre ned den berømte kraftlinja som går fra Rausteinshytta og ned til Torsetera (for deg som er lokalkjent). Vi har enda ikke funnet noe navn på den så vi kaller den heretter bare Torseterlinja. Det var en meget hyggelig tur og vi hadde god snø og en kjempefin og bratt trasé full av fine dropp og klipper som man kan velge om man vil hoppe eller kjøre rundt. Vi var alle enige om at dette ikke var siste gangen og at vi var ganske fjerne i hue som ikke hadde gjort dette før, spessielt når vi for en gangs skyld i år har snørekord på Toten. Dagen etter hadde vi alle unga i familien på besøk i Skreien på hopp bygging og akemorro!

Blir ikke tid til så mye ski før påske, men iogmed at jeg fyller 30 akkurat den perioden velger jeg å isolere meg på et fjell og jeg lover søster´n og meg har lagt noen lugubre planer for toppturvirksomhet og avansert skidåkning. Skal ikke se bort fra at vi tar med oss en øl heller..!

Kainn æ få ein schlurshck?

Noen gang opplever man ting man skjelden, eller aldri har opplevd før. Jeg er jo i den heldige situasjonen som omreisende musikant og deltids skiboms at jeg skjelden har to dager som ligner på hverandre. Nå sitter jeg på flyplassen i Bodø og prøver å oppsumere de siste dagers hendelser i det lille fiskeværet Nusfjord i Lofoten. Fem fine dager med ro, fin natur, godt drikke og staselig selskap.

Som noen kanskje vet har The Arctic Callange (Terje Håkonsens snowboard konkurranse, red anm) vært på besøk denne uka og det har da bodd verdenskjente snowboardstjerner, et band fra Elverum, en DJ fra P3, en resepsjonist fra Beitostølen, en musiker fra Toten, en traktorselger, Keiko, to Afrika entusiaster og ei søster i Nusfjord sammen med de 19 fastboende. Den lille kroa, Oriana, som rommer ca 15 sitteplasser og en gallionsfigur, har vært flittig besøkt og klientellet har vært blandet.

Lørdag kveld inviterte TAC (The Arctic Challange) til fest på Storbrygga i Nusfjord. Jaqueline fra Elverum spellte opp, forøvrig et meget bra band, og DJ Ole Abstract kjørte feet reggae til lyse morgenen. Jeg kan skryte av å ha vært på fest med Terje Håkonsen og en viss resepsjonist fra Beitostølen (som snart oppgraderes) kan skryte av å ha nektet samme person å skrive i baren. “Jeg kan desverre ikke notere på folk jeg ikke kjenner” var meldingen han fikk, og måtte gå tilbake i rorbua og hente penger.

Men denne historien handler egentlig mest om lokalbefolkningen i Lofoten. Det skal nevnes at Nusfjord ikke akkurat ble nedrent av lokale, men de som var der var relativt dedikerte for å si det sånn! Kanskje 80 prosent av de var kvinner og hadde 80 prosent av de klærne kvinner på østlandet bruker. Iallefall ute i kulda ved havet i et lite værhardt fiskevær. Skal ikke beskyldes for å ha oppfunnet kruttet de fleste av de damene der, men når det kom til å fryse var de overlegne!

Når de kommer til å drikke alkohol var de fleste lokale også i en slags særstilling. Nå er jo jeg lokal selv, på Toten, så drekke dæ kæn je, men her måtte Østlandet bukke under for Nordlendingenes helt særegne evner. Det skal sies at slossinga i Nusfjord ikke var signert de lokale, så østlandet vant 1-0 i antall slosskamper. Når alt kommer til alt tror jeg vel kanskje det bare var tilfeldigheter som avgjorde det. Noen dager til og score´n vill sannsynligvis sett helt annerledes ut.

Sånn ca ti på to allierte jeg meg med bartenderen som den rutinerte festløve jeg er og bestiller meg en siste øl for kvelden. Baren stenger, og ca ti over to vandrer jeg lykkelig rundt med en øl i hånda og go´reggae på speaker´n! Plutselig kommer det en merkelig, litt liten mørkhåra fyr med smale øyne og briller, lettere fornøyd bort til meg og roper høyt og tydelig: “Kainn æ få ein schlurshck??” Jeg skvetter litt et par sekunder og stottrer frem et “hæ” før jeg tenker “dette er stæært og må aldri glemmes!” “Kainn æ få ein SCHLURCK??” hører jeg en gang til, får et lett smil i en ene munnviken og tenker, jeg er verdens heldigste mann! Her står jeg i Nusfjord på TAC fest og opplever dette! MÅ høre det bare EN GANG TIL og sier: “hæ??” “KAINN Æ FÅ EIN SCHLURSHCK??” “HAHAHA! Tusen takk!” ler jeg han midt i ansiktet, snur meg, og går meget fornøyd bort.

Ikke mindre en ti minutter etterpå, fortsatt småhøy på “kain æ få ein slursjhcsk” opplevelsen, tusler jeg fortsatt rundt i lokalet, hører på Ole´s reggae og smiler for meg selv. Da plutselig helt uten noe som helst slags forvarsel kommer en av disse damen bort til meg, eller det vil si INNTIL meg! Hun blir plutselig stående ikke mindre enn et par cm unna for å si det sånn! Av utstyr kan det nevnes sort hår, sort sminke, sorte skinnhansker, sort topp, som viser en hvit mage, sort miniskjørt og sorte strømper. Jeg lover hun hadde sorte støvletter også. Plus en slags flat liten miniveske som nesten ser ut som en lommebok, også sort. Alt kjøpt på Nille. Hun var rettogslett en av de i kategorien “NilleGotisk” dame. Tilogmed hårfargen var kjøpt på Nille.

“Veit du om noko narschspill?” spytter hun meg regelrett midt i trynet og håper på at det skal slå ann slik at jeg bli engajsert og ta henne med på rorbu safari! Nå er jo dette ikke noe uvanlig opplevelse i seg selv, jeg har tross alt spillt på Smuget, men fanken da! Har jo aldri sett dama før plus at det var noe med hele attituden som gjorde hele situasjonen sterere enn krutt! Som nevt tidligere, et krutt sannsynligvis ikke hu hadde oppfunnet! Jeg reagerte omtrent akkurat som sist og gikk bort, enda rikere enn før!

Jeg smilte, full av nye opplevelser og minner, gikk jeg bort til en av gutta i bandet. De var jo ordentlig flinke til å spille og hadde gjort noen skikkelig smarte ting og fortjente litt seriøs skryt av en fagmann! haha! Nei, gutta var meget trivelig og jeg ble sittende og prate med de over en øl (!) på et slags internt “offisiellt” slags type nachspiel for de impliserte, vedkommende, uvedkommende, lokale, og .. ja de fleste som gadd. Ole Abstract og reggaen fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Eneste forskjellen nå var at ølen ikke kom over disk og lokalet var betydelig mindre og plassen selvfølgelig trangere. Man kan jo spørre seg selv om hvor grensa går for når en krakk er full, men midt i mellom trynet mitt og bassisten sitt kommer det ei hånd tilhørende et menneske som helt klart er av en annen oppfatning enn meg på hvor disse grensene går. Jeg sitter klemt inntill en vegg og det er ca 10 cm mellom oss. Ole har skrudd forsterkeren på 11 og man må være ganske nærme for å høre hva som sies. Vi snakker om musikk, bransje og plateutgivelser idet denne hånda med sort skinnhanske fra Nille, en sigarett (lov å røyke inne på nachspiel veit du) og en slags flat liten sort veske som nesten ser ut som en lommebok kommer og avbryter som den mest naturlige ting i verden. Med et påfølgende bein, en hvit mage og der var den samtalen over.

Kan vel ikke si jeg smilte like mye nå, sjarmen var liksom over og jeg sitter her stucked intill en vegg med denne skapelsen ved siden av meg og røyk sivende rett inn i tårekanalene mine. Litt smågretten er jeg faktisk, jeg var i en ganske interessant samtale og det var en ganske frekk måte å ødelegge den på. Hu stirrer på meg ei lita stund før hun viser tegn til å skulle åpne munnen og si noe inteligent. Kan ikke si jeg er spent på hva a skal si engang, er bare småsur, før det kommer: “Du e liksom litt sånn derre mystisk du? Du bare sett der liksom? Det e liksom di greie det?”

Ikke visste jeg om jeg skulle le eller grine, alle muskler i annsiktet mitt er iallefall i høyspenn! Jeg snur meg rundt, og kikker i retning DJ´n, og der på gulvet sitter det en liten, litt rar mann med mørkt hår, briller og litt smale øyne, meget fornøyd mens han banker og spiller noe han tror er reggae på ei djempe han har kjippa fra en eller annen verdenskjent snowboardstjerne..

Plan B

Hva er det som plager denne verdenen vi lever i og hvorfor er vi så fryktelig fæle mot hverandre hele tida? Tror du på onskapen? Jeg veit at mange tror det ikke finnes et sted som heter helvete og benekter at det fins en djevel. Samme hva du mener kan det ikke sies annet en at denne verden er full av ondskap. Om den er adressert eller ei er ikke så farlig, den er uansett ond.

Hvis du er av de som tror på Godheten, og at den kanskje har et navn, Jesus, så vil du muligens være av den oppfatning at ondskapen er en person, med en ond plan, designet bare for å lure deg til en evighet i svovel og skodde.

Hvis så denne ondskapen legger denne lumske planen sin, hva vil den inneholde? Jeg prøver egentlig å fokusere på ondskapen så lite som mulig, men det er ikke alltid like lett. Den har en tendens til å dukke opp på de utroligste steder, bare for å si fra at “her er jeg, og jeg prøver å gjøre livet ditt til et helvete”. Ikke det at den får det til for å si det sånn, den har gjort en dårlig jobb så langt, prøvd hardt, men feila BIG time! Jeg koser meg max med å være Knut!

De fleste troende vil kanskje si at den ondes hoved plan er å stjele troen fra oss, slik at vi ikke har heiskortet i orden på vei opp himmelekspressen. Gjøre de troende frafalne, eller det beste av alt, sørge for at de aldri greier å skaffe seg noe å falle fra. På den måten vil helvete bli overbefolket og Himmelen ligne mest på Betel Lensbygda´s summer camp, romslig. Planeten vil bli et lovløst sted der anarkisme og egoisme råder og verden vil bli et lett bytte der menneskene tankeløst valser rundt i sin troløse jakt på selvrealisering og stimuli for å fylle evighetslengselen og behovet for å kontrolere og bli kontrollert, og ikke minst kontrolere hvor kontrolert du blir.

Veit ikke om du har merka det, men den planen funker heller dårlig. Altså, vi ser jo fragmenter av disse trendene, men selv ondskapen må inrømme at tro, det har folk masse av. Vil også påstå at etter et visst opprør for et par tusen år siden så gikk vel Himmelen igang med et gigantisk byggeprosjekt for å få plass til alle de nye retterdige. “I min Fars hus er det mange rom” var det en som sa. Alle har en leilighet klar og en nøkkel liggende i lomma. Dårlige tider for ondskapen nå.

“Nei, her må vi iverksette plan B” sa ondskapen. Og hva var så plan B? I alle filmer der helten skal rane banken og skurken skal skyte helten, har helten en god plan som alltid skjærer seg, og en plan B som redder dagen. Plan B er å spre religion til disse lettlurte menneskene. Hvorfor jobbe på spreng med å stjele og ødelegge når man bare ved å trykke på de rette knappene og spe på med en liten hvit en her og der får idiotene til å ødelegge alt selv? Nei, plan B var en genistrek. Religion er den onde´s plan B og en plan som virkelig fungerer.

Hvordan rive ned alt troen har bygd opp? Gjør folk religiøse.
Hvordan drepe uten å få blod på henda? Sier bare religion jeg. Vi har en milliard eksempler.
Hvordan manipulere frem de værste egenskaper i folk? Perverter troen.
Hvordan skaffe seg makt og rikdom, legge land øde og folk sultne? Bare sjekk litt middelalder historie.
Hvordan opphøye seg selv så mye at du tilslutt tror du selv er Gud? hmm… f.eks Knutby? (skal forresten lage meg ei sekt sjøl snart, den skal hete “KuleKnuts by”)
Hvordan rettogslett ta bort fokuset fra det som betyr noe her i verden og gjøre det om til bare tull og vås? SLITIN!!

Jeg tror religion er den ondes plan B og at vi bør kjempe mot den med nebb og klør! Tror inteligensen bak menneskene og jordens eksistens har et ønske om være sammen med oss! Leke, kjenne vi lever og at vi skal bruke gavene vi har fått! Akkurat som en bil er lagd for å bli kjørt, en leke lagd for å bli lekt med, et fjell lagd for å klatres (og seff kjørt ned på ski etterpå), et hav lagd for å seiles og en båt lagd for havet! Slik er vi lagd for å være MENNESKER!!! Akkurat som båten, bilen, leka og fjellet vil vi være ulykkelige om vi ikke får være det vi er! Hva er poenget med en båt på land? Ei leke i en skoff eller en bil i en garasje? Like lite som et religiøst menneske.

Hvorfor må vi være så fordømt lettlurte? Kanskje vi snart bør begynne å skille mellom religion og tro… Folkens! Vil bare si en ting: Føkk plan B!!

Hvorfor kan ikke alle være venner?

Hvorfor må vi krangle så fælt hele tida? Det er jo ganske mange ting å være venner for?

Vi har snø f.eks! Det er en god grunn til å være venner! Hvis man f.eks er ute å kjører ski i rasfarlige områder er det veldig greit om man er to eller tre, utstyrt med søker, stang og spade! Ikke så veldig lett og grave frem seg selv hvis man ligger to meter under hardpakket skredsnø!

Vi har f.eks mat! Veldig kjedelig om enhver måtte produsere all maten man skulle spise selv? Alle dyrker sine 4 kvadratmeter med gulerøtter, 4 kvadratmeter poteter, har en okse, ei ku, en sau, en gris eller en hund! Alt ettersom hva du liker og spise. Tror mange ratt hadde endt opp med et litt ensidig kosthold. Vi i Norden hadde f.eks aldri fått oppleve å spise eksotiske retter som Taco, Pizza eller Banansplit! Veldig trist er det å alltid spise alene også! Jeg syns det er fint at vi er så flinke til å bytte mat som vi er jeg, men syns det er dumt at vi skal krangle så mye at folk sulter ihjel av det..

Vi har forplantningen. Det ligger vel ganske klart i dagen at det er en av de virkelig gode grunnene til å være venner! Blir ikke mye formering her i verden hvis vi alltid skal krangle! Man krangler så busta fyker alikevel..

Vi har religion. En kjempegrunn til ikke å krangle, men den største grunnen noensinne i historien til at folkeslag har blitt, blir og kommer til å bli slaktet ned som dyr. At menneskene tror på noe er jo vår største styrke! Å være sammen om troen gjør den jo bare sterkere og stimulerer utvikling! Men nei, her skal vi drepe for den rette lære. Den innholder stort sett i de fleste religioner budskapet om fred, men det ser det ut til at de færreste tar notis av…

Vi har krig. Kanskje den beste grunnen av de alle til ikke å krangle? Jeg har aldri hørt om noen som kom hjem fra krigen og sa: Dette var jaggu fett ass! En gang til!!

Penger. Jo, folk liker penger, men hvorfor krangle om de? Det er jo så usedvanlig mye penger her i verden? Penger finns det jo over allt? Jeg har tilogmed penger i min egen bukselomme akkurat nå! Masse på konto og masse på vent! Du er jo skjelden lengre enn centimeter unna store pengebeløp! Vi praktisk talt vasser i penger hele tiden! Rart vi ikke blir lei de? Nei, hvorfor i allverden krangles det så mye om noe så utrolig vanlig som penger?

Kunst, jo det er vel kanskje ikke kjernen i de største kranglene vi har sett her i verden, men det har jo vist seg at noen type tegninger påståes å ha vært ansvarlige for både andre og tredje verdenskrig. På en annen side kan kunsten inspirere til veldig mye positivt, og poenget mitt er at det finnes ingen grunn til å krangle, så heller ikke kunsten er noe annet enn en ting vi bør være glade for og kose og klemme og rope hurra når vi ser godt utførte eksempler!

Musikk er en veldig god grunn til å henge sammen. Tenk deg konserter da? Så utrolig morro! Tusenvis av folk som er enige om å heia på noen musikere som også har blitt enige om å spille samtidig på likt! Skjønner ingenting av disse terningene som alle snakker om, er det noen som spiller Yatzy eller hva er det som er greia? Iallefall, man kan unngå å krangle når man spiller Yatzy, så hvorfor skal man behøve å krangle når man hører på musikk? Nei, jeg syns musikk er absolutt best sammen med andre og på lag!

Aviser? Jo, det er vanskelig for meg å se, men jeg kan nok kanskje klare å finne en god grunn til å være venner for å lese aviser også. Nå leser jeg veldig lite aviser og ser veldig få nyhetssendinger, men en avis egner seg veldig godt til å fyre i ovnen med! Klart, det finns tennbriketter, men de har ofte en litt rar lukt og avisene knitrer veldig koselig når de brenner. Ingen ting som å være to når man varmer seg rundt et koselig bål, fyrt opp med avispapir!

Har vi egentlig noen skikkelig gode grunner til å krangle? Hvorfor kan ikke alle være venner?

Tror også hjernen bak planeten vår ser på oss og lurer på hvorfor vi krangler så fælt. Akkurat som Mor og Far og ungeflokken. 6 miliarder unger som bare bråker og krangler hele tiden! Vi er alle barn. Våre krangeler kan sammenlignes med barn som krangler om din leke og min leke, i utganspunktet like ubetydelige og små i den store sammenhengen, men på grunn av vår grusomhet gjort verden til et helvete for mange.

Gud er ikke politiker! Like lite som en Far eller Mor går inn og tar parti når barna deres krangler tar heller ikke Skaperen parti med den ene eller andre, men akkurat som barna hevder vi at opphavet er på vårt parti! Hvis vi bare kune innse at vi er barn hele gjengen! Hvis vi bare kunne konsentrere oss om å LEKE i stedet for å krangle om lekene! Vær så snill, gjør aldri den fatale feilen og tro at du er voksen!

..kom til å tenke på denne fiine sangen:

Tenkj om vi var venner du og je
Tenkj om ælle ændre folk som bodde like ved
også hadde sine venner som dom lekte mæ
dæ skulle vel ha vøri noe dæ

Tenkj om vi var venner je og du
Tenkj om vi to sammen kunne bygge øss ei bru
som strækte seg frå lænd tæl lænd
frå Norge tæl Peru
Dæ ville itte vøri tæl å tru

For bygda er lita og vægen er smal
men himmal´n der oppe den er kolosal
Dæ er mye vi skjønner, men lite vi veit
og dom som støtt krangler
dom har det itte greit

Tenkj om vi var venner begge to
Tenkj om vi to sammen en gong kunne gjøra no
Så ælle kunne sjå at væla trass i ællt er go
Dæ tenkjer je dæ skulle vøri no

For bygda er lita og vægen er smal
men himmal´n der oppe den er kolosal
Dæ er mye vi skjønner, men lite vi veit
og dom som støtt krangler
dom har det itte greit

WigWams hevn!! Del II

Har en liten historie som kan være litt morsom for de som har fulgt med på bloggen min ei stund. Hvis du ikke har det, kan du evt gå inn å lese fra oktober og stykket “WigWam`s hevn” først.

Som noen vet så har jeg vært i Alta i helga for å overvære en viss semifinale i Græmm Priks, samt ta litt ansvar for Alta´s ve og vel på nachspiel fronten. Det gikk som smurt, har hatt det veldig morro. Å overvære nok ei live sending av mgp er like spennende som alltid. Mine elskede favoritt damer Trine og Jorun gikk begge videre så det var akkurat som bestillt!! Hurra! Til oppvarming var det noen heavyrockere fra Østfold traktene som hadde den relativt takknemlige jobben med å bæille opp. Det gikk også veldig fint. Flinke tæll å speille dassa gutta dær æltså! Åsså er´n litt arti hænn Glæmm som´n hetter!
Det er, som du kanskje har skjønt, dem dette handler om.

Ble med som Jorun´s date og havna i en hotell-bar rundt et bord der noen av disse tøffinga satt! Jeg kunne jo ikke annet enn å nevne at bagen min var dypt savnet. Kunne heller ikke unngå å komme i skade for å beskylde WigWam for å ha tatt den.

Snakka vel og lenge med Flash om mitt store bag problem og min etterfølgende fortvilelse, og mine teorier om hvorfor nettopp DE hadde rota den med seg på bussen sin, idet Flash (som han faktisk heter og lyder blant sine venner, alle gutta i WigWam bruker faktisk konsekvent artistnavna sine, Flash, Glam, Teeny og Sporty!) utbryter: Vi har aldri fått med oss noen bag som tilhører noen andre! Eneste vi fant en bag på bussen full av dykkerutstyr en gang!! Det er det særeste vi har opplevd! Lurer på hvem i allverden som eier den! Hva i svarte skal man med det? Vi fant en bag, lurte “hvem eier denne?” Ingen selvfølgelig, vi åpna den og dro opp ei dykkermaske! Lo oss ihjel og satte den i garasjen til Teeny sammen med en råtten backdrop og ca ti tusen gamle WigWam t-sjorter i pappesker! Det er det eneste som står i den garasjen hans…


Åh, tenker jeg og spør totalt uten noe som helst slags form for skam og uten frykt for å bli ledd av og måtte bruke resten av kvelden, nachspielet og frokosten (som forøvrig jeg spiste før jeg la meg og de etter de sto opp) til å forklare meg: “Det skulle vel ikke tilfeldigvis være en sort Quicksilver bag?”

..oppdatering..

.. når man ikke har skrevet på en måned har man plutselig ingenting å skrive om! Da jeg skrev hver dag kunne jeg ikke få skrevet nok. Rart dette..

Kan begynne med en liten oppdatering: Siden sist har det snødd. Kommet mildvær og regn, snødd litt igjen, kommet mere mildvær og regn og nå håper jeg bare at det vil snø litt igjen. Nei, jeg mener snø MYE igjen! Hurra!

Har skjedd mye rart den siste måneden. Besøk i stabburet fra bloggevenner funky, David, Bottom og Tommy! Utrolig trivelig! Håper de kommer igjen for å få mere av den friske møkklukta en gang snart!
Jeg har vært med på en haug av konserter. Fortrinnsvis i sjangeren “synger jula inn med et kor i en kirke” men det har vært hyggelig. Har hatt alt fra sprengte til tomme lokaler!

Det mest spennende jeg har gjort var vel kanskje å synge for folka på alternativ jul på Gjøvik julekvelden. Hadde også en kjempekveld i Toppen hytta. Det kjipe var at det var ca 10 personer som hørte den konserten, inkludert billetøren, arrangøren, fattern og kiosk personalet. Altså ikke den mest innbringende kvelden rent økonomisk, men du verden for en trivelig stund jeg syns det var! Storkoste meg og hadde en musikalsk opptur kan du si!

Har også vært å hørt noen konserter den siste måneden. Vil trekke frem TNT i fjellhallen som jeg koste meg veldig under, Penthouse Playboys med Inger Lise på rockefeller, Beth Hart på rockefeller, Geir, Dean og KåreJånni´s juleshow på Naken og Sullivans show på Sin Pecado!

Bortsett fra det har jeg kjørt masse ski! Jeg har hatt som mål å kjøre ski hver dag jeg ikke jobber i vinter og har nesten greid det så langt. Har måtte ta meg et par fridager innimellom, men det må man jo forvente. Har uansett kjørt veldig mye og allerede tjent opp sesongkortet. Det har gått i Hafjell, Kvitfjell, Skei og Hurdal(!). Sistnevnte sammen med nevø Ole Eskild på snart 10 år. VELDIG gøy! Kanskje sesongens beste kjøring så langt. Vi hadde to dager med pudder og morro!

I Skreien feirer vi jul på tradisjonelt vis med familie og venner. Når jeg skriver tradisjonelt mener jeg ikke at vi har en haug med gamle tradisjoner som vi “må” følge enten vi liker de eller ei. Nei, her er tradisjonene selvskapte og moderne. En av de heller nyeste, men som pga sin 9 årige historie må kalles tradisjon, er “julekveld-nachspielet” på stabburet, som kanskje stikker av som en favoritt.
Jula i år har alikevel for min del vært preget av tanken på alle som sliter ekstra i jula. Har seff alltid tenkt sånn, men det har blitt litt ekstra i år for min del. Nesten så mye at det til tider har gått ut over min egen evne til å glede meg over hvor bra jeg faktisk har det. Nesten så jeg har problemer med å glede meg over de gode tinga ved jula når jeg vet at det er de færreste som faktisk bare har det kult. MEN det ville jo bare være ekstra dust og et hån mot de som sliter iogmed at jeg har et tilnærmet perfekt liv med stort sett alt man kan ønske seg…

Ellers så må alle huske på å be om fred på jorden, konkurs over magazinet, (les bottoms blogg) og MASSE SNØ!!! Sitter på et hotellrom i Alta og forventer pudderdager når jeg kommer hjem!

Alta by Day!

Pray for snow…

… har vært en gjenganger setning for meg høst og vinter de siste årene. Faktisk helt siden Norges Snowboard Forbund rykket inn gedigne annonser i alle landets aviser med nettopp underteksten “pray for snow” på midten av nittitallet engang. Husker at det året var det mere snø enn det hadde vært på leenge! Hurra! Mens året etter var det derimot regelrett snøtomt. Manglet ikke på annonser fra NSBF, men det var et bilde der en gjeng snowboardere sitter med full vinterbekledning og brett på kne midt på sommer´n og “tilber” en snøkanon. Dårlig ide hvis man vil ha ekte pudder.

Digresjon, men nå er det endelig snø i skreien!! Hurra!! Det var bare det jeg ville si! Har vær i hafjell en tur i dag og fått kjørt litt, kvitfjell på fredag, så nå føler jeg at vinteren er i gang! Jeg vil jo allikevel oppfordre alle mine venner til å fortsette å be om snø for vi trenger myye!! Satser på å kjøre mere ski i vinter en jeg noen gang har gjort.

Jeg er ved den oppfatning at snø er en av Guds aller aller vaktreste og beste gaver. Hører i skrivende stund en traktor utenfor vinduet mitt og eieren av den er sikkert av den mening at traktoren er en av Guds beste gaver. Spessiellt på snøværsdager. Kjenner mange som forbanner snøen også, men de må bare tilgis for de vet ikke hva de gjør. Vet nesten ikke om noe vakrere enn et landskap innpakket i snø opplyst av månen. Etthvert menneske som ikke har opplevd å gå på ski gjennom skogen midt på natta i 20 minus og full måne vil jeg nesten våge meg til å kalle fattig. Kjenner håra på armen reiser seg og øynene blir blanke bare ved å tenke på det! Når man sitter her med marerittet global oppvarming i bakhodet blir det ikke mindre emosjonelt skal du vite..

Nå er selvfølgelig ikke alt som har med snø å gjøre udelt positivt. Snøen har på tross av sitt relativt lyse ytre også sine mørke sider. Snø tar liv. I mange tilfeller er det dummhet og uforsiktighet som er årsaken, men det hender også at snøen plutselig uten forvarsel bestemmer seg for å sluke og drepe mennesker. Har selv sett resultatene etter de voldsomme kreftene snøen kan vise på full fart ned ei fjellside. For å tale snøens forsvar så er det vel egentlig tyngdekraften vi skal klandre. Snø på flatmark er relativt harmløst. Problemet på flatmark kan derimot være kulde, men da er vi vel kanskje tilbake på selvforskyldt skade. Det rare er at mens jeg sitter og skriver nå, går strømmen i hele skreien og det er ikke et lys å se på en mils omkrets. Tung snø på et tre er sannsynligvis årsaken til strømbruddet vil jeg tro… må ut! NÅ!!

Hørt at eskimoene har over 40 forskjellige ord for snø. Høres i utgangspunktet mye ut, men skal jammen ta utfordringen og skrive ned de jeg kommer på i farta. Dette er helt reelle ord som jeg bruker om min elskede snø, pudder, sludd, skare, is, fokk, driv, laussnø, nysnø, finkornsnø, kantkornsnø, rennsnø, storkornsnø, ny, gammel, vårsnø, dun, flak, skomakergata, skred, blautsnø, kunst, kanon, underlag, kjiiping, utkant, vårsnø, sømmersnø, holke, bre, skavl, rim, djupsnø, melis, juksesnø, himmlens korrekturlakk, engledryss, manna, kosesnø, hvitt gull, sof-ice, bettong, kartong, passe kaldt vann, bommull, slaskesnø, hvitevarer, slaps, ferskvare for å nevne noen…

14 des i London!

I dag har jeg kanskje min tyngste dag på veldig lenge. Ikke det at det er en så veeldig tung dag, for jeg lever et deilig liv nesten uten bekymringer og ting som plager meg, men du verden hvor deprimerende min situasjon er akkurat nå alikevel. Dette er jo forsåvidt et bevis for at livet mitt stort sett bare smiler og ler, for problemet mitt er nemlig at Fugees akkurat gikk av scena i Oslo Spektrum og jeg sitter i en BUSS på vei hjem fra Flekkefjord der jeg hadde julekonsert sammen med Kor-90 og Inger Lise Rypdal. Det siste timen har mange av mine venner ringt ustanselig og gitt meg smakebiter igjennom mobiltelefon så jeg har jo fått med meg nok til at jeg veit hvor fullstendig hjernedød jeg er som ikke lot julekonsert være julekonsert og Fugees være Fugees! Har tenkt på alle muligheter for å rekke begge deler med fly, bil, båt ol, men gratis buss måtte bli løsningen når jeg ikke engang hadde rukkket det med helikopter.

I Afrika sulter de små barna, men jeg må ha lov til å være litt deprimert nå syns jeg. Har ikke kommet noen anmeldelser på noen av nettavisene enda, men jeg regner med at superlativene snart hagler igjennom GSM nettet, som jeg bruker til å koble meg opp på verdensvevet via min mobiltelefon og min elskede Machintosh PowerBook. Barna i Afrika veit ikke hva et verdensvev er for noe, ikke mobiltelefon heller, “fugees” er et engelsk ord for “flyktninger” og vet ihvertfall ikke hva en Machintosh Powerbook er! Uansett hjelper ikke det meg så veldig mye, jeg har gått glipp av Fugees..

Søster´n sitter på pub og roer nervene med en kald øl etter konsert sammen med venner. Jeg sitter i en buss med dvd og liggeseter. VELDIG komfortable liggeseter. Kan bare dra i en spak så legger setet seg bakover, forsåvidt ikke uvanlig, men at det dukker opp en leggstøtte under beina er første gang for meg på buss. Dvd´n er ikke i bruk for hele gospelkoret skal bare sove. Snittalderen er sånn ca på nivået “lillesøteKnut” så det sier seg selv av her stenger butikken kl 23.00, killing me softly.. I Afrika sover de når det blir mørkt og står opp når det blir lyst. Kino er en tv på en stol, videospiller og Terminator II. De bruker ikke tid, så bussen går når den er full. Legg ekstra vekt på full.

Fikk akkurat en dustete meldig fra søster´n som prøver å muntre meg opp med å si at det ikke var SÅÅ bra da. En kommentar som fort ramla ned i hue på sin egen urimelighet i det kjernen til problemet var at det kunne vært ENDA mere Lauren! Ikke det at hu ikke digger Wyclef, tvert imot, men hu er så sinnsykt fan av Lauren at det bikker! Stakars dame som måtte holde ut med Wyclef samtidig. Syns veeldig synd på a. Barna i Afrika har ikke sms de. Heldiggriser!

Bussen ruller videre, jeg skal sove på sofa i natt for videre opp på jobb i morra tidlig. Tirsdag, onsdag, torsdag og alle de andre dagene fremover skal jeg nok sannsynligvis stå på ski, hvilket jeg gleder meg veldig til, selv om denne konserten kommer til å gnage meg ei stund fremover. Gikk jo glipp av U2 i sommer også, så nå har jeg to på lista. Kanskje jeg skulle droppe et par ski dager, ta halve hyra fra kveldens “soul of christmas” og putte den i et fond? Kalle det “Fugees” og reise til London og høre på dem den 14 desember?

Du trodde sikkert at jeg skulle konkludere med ettellerannet smart om at barna i Afrika ikke har det så bra og jeg surver og klager i min overdådige luksus, men sannheten er at jeg skriver dette fordi jeg lurer på om det er noen som skal være med? 14 des! Fugees i London!?? Anyone?

slutt summen..

Ja, nå sitter jeg trygt tilbake på stabburet, kjemper for livet mot en voldsom jet lag som dundrer frem med akselererende kraft. Målet er å ikke legge meg til å sove for kl 23, som jeg er i ferd med å få til, våkne i morra i normal tid og leve lykkelig livet ut.

For å oppsummere det siste døgnet så har det stort sett gått med til å kjøre fly. Opp kl 07.30 søndag morra etter 3 timer søvn, lukke kofferten og reise. Havna på pub i Venice med Roger og Billy kvelden før. Var faktisk innom noe som kunne minne om en nattklubb som huset en gjeng meget spesielle mennesker.

Det store spørsmålet var jo all bagasjen. Det var forsåvidt ikke noe annet enn tyngden som bekymret meg. Det skulle vise seg å være allt annet en grunnløs bekymring for da jeg kom til skranken bare ristet de på hodet og sa “ai ai ai, this is going to be very expensive…” Etter mye om og men ble kofferten delt i to der halve innholdet havna i en bag for å unngå overvekt, men seff mot et passelig “ekstra kolli gebyr”. Det morsomme var at når kofferten var innafor vektreguleringa var den bare halvfull og den nyannskaffede continental bagen var tung som bly. Da bare ristet dama på hodet og sa noe rart på engelsk, festa tag´n og sendte shiten avgårde.

Wurlitzer kassa var det naturligvis ingenting å gjøre med bortsett fra å ta ut skoene. Hadde jo tilslutt ikke noe anna valg en å knipe igjen auva og dra visa´n. Når alt var reorganisert på den billigste måten og en time med intens pruting, flørting, svetting, grubling, mere pruting og mere flørting var unngagjort, havna sluttsummen på $480. Det vil si ca 3120,- kroner. Way to go!! De fleste har tippet på at det i værste fall ville komme på rundt $100 så jeg tenkte det er jo billig, kan betale $200 uten å blunke jeg, men et beløp nærmere $500 bekymret meg i et øyeblikk eller to. Var det verdt det? Å ja. Det begynte et sted nærmere $800…

Prøvde seff å sove så mye som mulig på flyet. Ikke lett når det er midt på dagen i hodet ditt og før det er kveld er det neste morgen. Du har også ingen steder å gå, gode filmer å se på, et passe vondt sete og $480 å erge deg over.

Var turen vellykket sånn helhetlig? Å ja. Planen var å se mere av Los Angeles, treffe folk og få inspirasjon. Det har jeg gjort. Med renter. Har også skjedd ting som ikke var planlagt. Det er vel egentlig en delt sannhet, for kanskje den viktigste planen var å la tilfeldighetene styre og være klar for å dumpe borti det som dumpes borti kan. Har jo hatt mange morsomme opplevelser fra strandliv, byturer og skilsmisser til nærkontakt med politi og andre autoritetspersonligheter. Av musikkrelaterte ting så hadde jeg vel ikke akkurat planlagt å få skrive sammen med Don Boyett og Nick Cooper. At jeg er i ferd med å skrive en management kontrakt var heller ikke på “to do” lista. Så tilfeldighetenes mål er oppfyllt.

Når det kommer til inspirasjon syns jeg L.A. er en merkelig by. Det er veldig inspirerende å være der for strengt tatt “alle” jobber med noe kreativt innen underholdningsbransjen. Enten det er film/tv eller musikk. Det ser også ut som om de fleste “får det til” på en eller annen slags måte og det virker som om det er lett å slå igjennom hvis du har et bra produkt. Man blir gira på å jobbe når man ser hvilke muligheter denne byen har å by på i forhold til forholdene jeg er vant til hjemmenfra.

Det som kan gå på inspirasjonen løs og fort knekke en helt i to er antallet flinke folk og ikke mins nivået på dem. Det sitter praktisk talt folk på gata og tigger penger med musikalske talenter jeg bare kan drømme om. Det er omtrent like mange band i L.A. som et er mennesker i Norge og de er alle sultne og mange av dem er grisedyktige. Har hørt noen artister her som rettogslett blåser hue av meg. En kan like fort føle seg både liten og dårlig som det motsatte. Kontrastene blir fort store og har hørt om folk som har slutta å spille etter å ha vært her. Jeg liker kontraster så det fikser jeg greit. Det viktigste er vel å holde fokus og det syns jeg sjøl at jeg har greid alldeles utmerket. Flinke Knut!

Kunne skrevet myye mere om alle disse tingene og en haug andre ting, men nå er klokka halv tolv og jeg har greid målet mitt. Selvfølgelig begynner jeg jo å våkne nå, men enn stann lyt skigar´n stå!

Oppsumering i en setning: En meget vellykka tur, opplevd masse sprøtt, fått mange nye kontakter og har spennende ting på gang i fremtiden, reiser tilbake om ikke alt for lenge men må bare skaffe til veie $480 ekstra først..

HAHA!! Jeg er stor gutt!!

Pakketur!

Nå er det den store pakke jobben som står for tur.. Begynte så smått i dag, og må i kveld, ikke så rent smått men faktisk ganske så reint stort og beint frem, pakke ferdig for jeg reiser i morra tidlig. Har jobba som en gal for å få den Wurlitzeren min til å bli sånn nogenlunde reiseklar. Betviler faktisk at den noen gang blir det, men vi får gjøre et forsøk, smile pent til dama bak skranken og håpe det beste..

Onsdag var jeg en liten runde og shoppa utstyr til det store prosjektet. Fant forskjellige typer stropper som både stropper fast kassa og samtidig utstyrer meg med et flott lite bærehåndtak. Hvit tape til å skrive “THIS SIDE UP”piler og “DOWN”, sølv tusj til å skrive navnet mitt og til slutt to små hjul og 8 små skruer til å skru de fast med! Hurra! Lånte skrutrekker av naboen og badevekt av Roger, veide det hele og så skrekkslagen på at pila nesten stoppa på 45 kilo. Den helt absolutte maximale grensa for hvor tungt det kan være SELV OM man betaler overvekt. Tror den trenger en liten bønn med hjelp ovenfra, har nemlig stappa et par sko inni der i tillegg, så det kan nok hende vekta sier både 46 og 47 kg, ihh..! Men den er veldig fin da, med all teipen…

Har brukt siste uka til å shoppe litt. Min gode far på Toten gav meg et ganske hyggelig, men kortsiktig lån, slik at jeg kan fråtse de trivelige prisene. Er stolt eier av en ny iPod video 60GB svart, en YAMAHA MG16/6FX mixer (!), en liten søt sak til pianoene mine som kan kalles live sampler plus en tuner i go´klassa. Det sier seg selv at jeg får det trang på vei hjem ja…

Ellers har jeg vært på kino og sett The legend of Zorro, og greide å snike meg inn først i køen på premiera til den nye Johnny Cash filmen “Walk the line” (hurra! løp å se!) og drukket mere øl med “samboer´n” min Amanda.

Hadde tenkt å shoppe litt mere i dag, julegaver og lignende, men jeg er på besøk hos ei dame for å jobbe litt med tekstene mine så det rekker jeg ikke. Ikke det altså, hadde sikkert vært plass til litt mere…

Oppbrudd og utbrudd!

.. litt utpå dagen tirsdag ringte Nick meg og lurte på om jeg ville være med en runde! Takk ja, sa jeg og traff han i Hollywood på en kafe som heter Miafee. Vi spiste litt før vi leide oss inn i et øvingslokale for å spille og synge litt. Jeg presenterte noen halvferdige ideer som han hjalp meg videre med. Han er også en veldig flink vokal trener så han lærte meg noen teknikker og triks. Senere traff vi Runar på en Brasiliansk restaurant på Sunset Strip hvor vi spiste og skravla resten av kvelden.

Onsdag skjønte jeg endelig at det for alvor var trøbbel i heimen da jeg møtte stua full av møbler som var på vei ut. Mannen i huset rett og slett flytter etter en litt lei episode lørdag kveld. Husker den festen jeg fortalte om? Drama, sjalusi, 20 sting i handa, eks kjærester, osv. Ikke noe vold inne i bildet, snille folk dette her, men bare litt uheldig med noe glass. Stakkars fyr, og stakkars MEG som plutselig satt her uten internettforbindelse!? Det var nemlig hennnes anvsar å betale regninga og hans datamaskin. Av annet vi kan melde er det vannlekkasje på badet og huset er solgt. Noen som har kjøpt u-sett hus i Venice?

Shaun (som mannen i huset som ikke er mann i huset lenger heter) og jeg stakk på biblioteket i Venice for å surfe der. Ingen tråløs linje i det biblioteket, som forøvrig så ut som det kom fra den kalde krigen ØST for Norge, men derimot i nabobutikkens bakgård. Veldig koselig å sitte der altså, men maskinen må være fulladet med strøm for det eksistrer ikke kontakter. Like greit å lade maskinen, ha palmer og rask tilgang til m&m´s i stedet for et nedlagt bibliotek med kontakter? Ikke helt nedlagt da, men det så bare sånn ut..

På kvelden reiste Margrethe og jeg opp til Hollywood til Hotel Café og hørte på en fantastisk artist som heter David Ryan Harris. Det må alle musikk interesserte sjekke ut! Sammen med oss var Lou og Betsy.

Da jeg kom hjem var det en litt trist Shaun som hadde latt flytting være flytting og åpnet ei Martini flaske. Syns vel jeg måtte hjelpe til og være en god lytter, da jeg hadde et par bud´s i kjøleskapet som så sårt ønsket seg et par bein å gå på. Det måtte de jo få? Jeg er da et menneske!

Torsdag var det å komme seg på nettkafe igjen før jeg stakk til Santa Monica og spiste litt. I rein hyrten og styrten stil ble det bråbestemt at “naboer” gikk på en kino oppe i Hollywood, så da var det bare å kaste seg rundt og bli med Bergenseren Stein og dansken Hans. Syk film, men veldig bra. Da jeg kom hjem den kvelden fant jeg “fargo” i hylla til Amanda, hun som fortsatt bor her, så den på mac´n min og sovna. Mege bra film det også. Den har stått på lista mi leenge og det var godt å få det overstått! Vel verdt å bruke to timer på skal jeg si deg!

Fredag var det samme prosedyre; komme meg på nettkafe, finne noe mat, (denne gangen sammen med Roger) Stein ringer og bråbestemmer kino i Hollywood, kaste seg rundt og reise. Det har nemlig vært AFI film festival i Los Angeles i helga og der viste de noen Norske filmer som vi syns vi måtte se. Deriblant “vinterkyss” som var en helt avsindig bra film! Løp å se! Den er året Norske Oscar bidrag, og fortjener å vinne. Den vant iallefall hovedprisen under AFI Fest i Los Angeles. Vel fortjent! Jeg måtte tilogmed felle en liten tåre der jeg satt. Emosjonell på mine eldre dager veit du..

Etterpå stakk vi på Sky Bar, Sunset Strip, der vi møtte bl.a. Margrethe, Nick og Runar.

Lørdag var jeg en tur nedom sjømannskirka for å planlegge gudstjeneste. Dansken Hans, Bergenseren Stein, Billy from Norway og Roger fra Drammen haika ned til Hermosa beach der de ratt hadde tenkt å drikke en øl eller to. Skal nevnes at vi hadde sett Norge tape 1-0 mot Tsjekkia på en av de engelske pubene i Santa Monica først. De serverte øl der også. Jeg kom litt for sent pga at jeg sov, men kan forklares med at det en noen timer tidsforskjell til Norge så kampen var ferdig kl 11 om formiddagen. Tidlig for en som bryr seg like mye om fotball som… husker ikke, så lite bryr jeg meg faktisk..

Lørdag kveld var bedt med på konsert med Robert Wells på Kodak teathre, men det skjedde noe kluss med bilettene så jeg stakk hjem. Der jeg fant både han og hu foran tv´n med enda ei flaske Martini og stua fortsatt full av møbler. “Det var da dom vart venner att” tenkte jeg, men i dag var møblene borte. Tilogmed møblene på rommet mitt har forsvunnet så nå sitter jeg her med mac´n på fanget og klærne på gulvet. Det ble uansett så gode venner at jeg har fått igjen internett da, men det er alt jeg har bortsett fra en madrass og to stoler.

Opp kl 09.00 søndag morgen for å spille Gudstjeneste, tungt å stå opp, men veldig hyggelig å delta. Margrethe og jeg stakk deretter til San Diego for å høre Robert Wells, (han jeg gikk glipp av dagen før) før vi kjørte Runar på flyet. Av helt uvanlige mystiske grunner lå det to billetter til oss i døra, vi smilte og gikk inn. Veldig bra konsert, flink til å spille piano, flinke til å synge, og gode musikere generelt, gode stoler og et fint teater. Hilste bl.a. på Peter Jöback etterpå.

I dag har jeg spist frokost med Margrethe og jogget en time på stranda. Altså, jeg VAR på stranda en time, om det var effektiv jogging hele tiden kan sikkert diskuters, men jeg var da iallefall på beina hele tiden…

Forresten, nå oppdaga jeg at jeg plutselig har fått masse plass i SKAPET mitt! Da kan jeg jo kanskje vurdere å henge klærne som ligger på gulvet der?

..formsvingninger..

En kjapp oppdatering:

Fredag satt jeg nok en gang å rabla litt musikk, det er jo liksom jobben min her da, før Margrete og jeg stakk og spiste litt kjapp mat før vi traff Runar og Chris. De skulle på kino, Margrete var trøtt så hu reiste hjem, men jeg slengte meg med på guttefilm. Jarhead, og handler om militæret og Kuvait krig. Det eviggamle plottet som går fra offiser som skriker til rekruttene, via trening, sakte bli mann, komme i krigen, se folk dø, komme hjem og ha psykiske problemer. En uendelig historie som gjenfortelles med jevne mellomrom, men alikevel en ganske bra film tross sjangeren syns nå jeg. Problemet er vel litt mere sjangeren kanskje? Har aldri vært i militæret jeg så det er kanskje det, men har sett filmen før. Ikke noe nytt under solen, men en veldig bra film alikevel da.

Kjørte meg litt bort på vei hjem, havner seff i downtown når man kjører seg bort her i byen. Det er det stedet du ikke skal være om natta. Men det gikk bra, selvfølgelig!!

Lørdag stakk Margrete og jeg på stranda og jogga litt, tok noen armhevninger og gikk å kjøpte en stooor is på cold stone etterpå!
Var bedt på fest sammen med de jeg bor hos, så det gikk hele kvelden og natta. Morro ja! hurra!

Søndag var jeg veeldig tidlig oppe for å kjøre til San Pedro og delta på gudstjenesten i sjømannskirken der. Det var gøy sjøl om jeg led av noen ettervirkninger fra kvelden før, dog ikke slike ettervirkninger som room-maten min, han måtte sy 20 sting utpå natta. Spillte nesten alle sangene jeg kan sammen med ei dame som heter Miriam på fiolin. Skal gjenta suksessen neste søndag, men da har vi ikke noe reportoir…

Når det gjelder room-maten min så hadde han vært uheldig og fått knust noe glass og kutta hånda si stygt. Ble selvfølgelig jagd av vaktene og sraya med pepperspray etterpå. Gørrt. Dama hans var heller ikke særlig blid, så det var en deprimert mann jeg møtte her søndag ja… Jeg gav han ei pakke Ibux og forklarte om blandingsmisbrukets gleder.

Etter Gudstjenesten stakk jeg på Venice beach og var med på den ukentlige volleyballen som skandinavierene holder der. Føle seg litt levende igjen! Røre på kroppen sin! Godt! …påfølgende fest og fjas… også veldig stas!! Hurra!

Mandag brukte jeg faktisk ganske lang tid på å stå opp, au, men når det var gjort tok jeg meg en laaaang joggetur på Venice beach igjen. Jogga helt fra Venice pier til Santa Monica pier og tilbake! Stolt ja. Det minner meg på at jeg forresten har et snart uutholdelig behov for å lære meg å surfe…

Etter jogginga var jeg med til et studio i Valley´n der Nick jobba med mixen til den nye plata med Jackob Lutrell. Det hørtes kjempebra ut! Engineer London Thompson. Vi gikk å spiste på en Brasiliansk restaurant etterpå, Margrethe, Nick og jeg. Skravla som vanlig om masse rart og spiste masse godt! God amerikansk kjukking mat! Hmmm, burde vel ha jogga litt igjen snart…

"to protect and to serve"

På søndag hendte det meg den merkeligst ting. Jeg hadde vært på en slags fest. Skandinavere samles på Venice beach og spiller volleyball for videre å spise litt mat, drikke litt “stella” fra mugger og synge karaoke. Du skjønner sikkert tegninga. Fortsatt i strandklær med sand og svette liksom! Høy musikk var det også. Karaokemusikk. Kan faktisk minnes at tilogmed “hit me baby one more time” ble fremført av en eller annen dust der..

Jeg tenkte det sikkert var greiest å ta sykelen jeg da. Fikk låne den heller grønne damesykkelen til room-mate´n min, med kurv foran. Da festen var mer eller mindre slutt, kanskje 2? kanskje 3? vanskelig å si, iallefall midt på natta, sa jeg hadet og sykla hjem igjen. Slik vanlige folk på sykkel gjør.

Natt til mandag altså. Aner fred og ingen fare, midt i et stille og fredelig suburban strøk i Venice, stor rar mann i shorts, bustete hvitt hår og damesykkel bruker heele fortauet. Bil svinger opp, rare lys med forskjellige farger som blinker. Først trodde jeg at jeg ble rammet av oppsøkende disko-virksomhet, men mannen med pistol og lommelykt sa med en streng og mandig stemme: “please step down from the bike, sir!” Med litt ekstra trykk på “sir”..

“Øh, jah! greit.. ” sier jeg. Setter fra meg sykkelen og får streng beskjed om å “please face the wall, sir” med en enda strengere og mandigere stemme. Jeg kunne ikke se noen vegg, bare en hekk, og på Totensk er ikke en hekk en vegg, bare en hekk, men det er ikke sikkert de har noen ord for hekk i Amerika, så mitt naturlige spørsmål var da selvfølgelig “do you mean this wall, mr sir officer?” Plutselig ble mannen kjempestreng og sa med ENDA strengere og nesten skummel stemme “Please face the wall, SIR!” Jeg snur meg mot “the wall of hekk”, som jeg faktisk MÅTTE slå opp i ordboka og fant ut heter hedge, og får beskjed om å “put your hands on your head, sir” med en fortsatt streng, men litt mildere stemme. Ganske lik sånn den var til å begynne med.

Nå skal jeg ikke skryte på meg at koordinasjonen var på sitt høydepunkt der å da, men en såpass grov bevegelse som “pliis put your hands on your head, sir” skal ikke være av de største utfordringene. Spes ikke når du har disco, lommelykter og magnumer tilstede, alle i flertall og alle pekende i din retning. Utfordringen derimot er å prøve å HUSKE at du skal “please keep your hands on your head, SIR!!!” De spurte “my name, sir” og jeg snøvlet “Knut Anders Sørum” Ikke det, men folk skjønner jo ingenting av det navnet, selv på dagtid. De spurte om hva jeg dreiv med, sir, og jeg svarte “I´m on my way home, officer” Det med officer er jeg litt usikker på, men jeg leste i ei bok her forleden at det er VELDIG VIKTIG å adressere til politifolk som “officer´s” så jeg må vel kanskje ha huska det. Det var vel forøvrig ganske lett å glemme ting akkurat da. Jeg var ca 5 meter (16,4 fot heter det her) fra huset mitt og skulle peke og vise hvor jeg bodde til disse snille “officer´sene”, med et meget strengt “PLEASE KEEP YOUR HANDS ON YOUR HEAD!!! SIR!!! ” i retur…

Til slutt spurte de “where du you come from, sir?” Jeg svaret “Norway” og da begynte de bare å le. Da var det plutselig ikke så viktig å ha henda på hue lengre, jeg sa bare “what?” de svare “just get home”. Jeg sa “what?” en gang til, litt skuffet over at det var det eneste liksom, de lo enda mere og sa “just get home!” på en meget avslappet og uanstrengt måte. Ikke noe “sir” engang! Discoen var over, jeg hørte et svakt lite “norwegians” innimellom spredt latter i det de satte seg tilbake i bilen og reiste. Jeg gikk inn porten, huska koden til sykkellåsen, og jeg var hjemme…

Preachers and exterminators!

Jeg våkna av klokka mi som viste 9.00 onsdag morgen. Skadedyrutdriveren skulle komme kl ti og da var det best om man var et annet sted for å si det sånn. Et kvarter senere hørte jeg susing og fikk øye på en mann utefor vinduet mitt med gassmaske og sprøytekanne. Nei harr´u sett! Han var tidlig ute gitt…

Kasta sekken på ryggen og gikk nedover Main Street og havna tilslutt på stranda der David Hasselhoff og damene holder til. Jeg gikk helt til Santa Monica, gikk innom ALLE butikkene i 3rd street promenade før jeg havna på en hyggelig restaurant der de hadde en relativt god pasta men med brent kylling. Tok taxi hjem, da var vel klokka nærmere fire, sovna som en stein.

Av gevinster kan jeg melde om ei ny lye jeg fant i ei brett (surf/skate/snow) sjappe på main street og en slags bæssfar aktig genser jeg fant på Abercrombie & Fitch i 3rd Street. Lua er ei slags grønn militærlue ikke ulik de man får på H&M om dagen men selfølgelig en ganske ulik pris og seff deretter mye hippere! At det er et skate brand kan du se av at kommunist-stjerna er bytta ut med et grafittiaktig “flip” nede i venstre hjørnet. Fornøyd? ja.

Abercromie & Fitch var noe Gjøviks motekonge Kim Tarek anbefalte meg å sjekke ut før jeg reiste. Takker for tipset! Det var et bra et ja..

Våkna litt utpå æftan med dundrene, men forbigående, hodepine. Sender en takk til Weifa AS – Oslo. Satt og skrev sang helt til Margrethe ringte og ba meg karre meg ned på World Café i Main street for å treffe hu og noen folk i en feiendes fart. Lånte min “land-lady´s” sykkel og satt å venta over en time. På world café. So much for den feiende farten ja, men når de endelig kom var det veldig hyggelig! Det var Margrethe, en predikant som heter Runar og en skuespiller som heter Chris. Det var MEGET hyggelig, selv om jeg lider av en slags “predikantskrekk” som til tider mest minner om et slags fobi. (Noen som forresten veit om det finnes et latinsk navn på det?) Uansett, bra med folk som kan være med på dempe min frykt, og Runar er nå inne på lista over predikanter jeg ikke er livredd.

I går satt jeg også å rabla litt musikk fra morran av, før Roger henta meg hjem til han for å legge litt vokal på ei låt han har skrevet. Etterpå kjørte han meg til Margrete for vi skulle på et seminar om musikkbransjen. Det vi lærte da er at seminarer om musikkbransjen fort kan bli avlyst i siste sekund. Vi trengte litt mat etter å absorbert all lærdommen så vi stakk og spiste sammen med Nick. Veldig hyggelig å møte Nick igjen. Har ikke sett han på et par uker så det var stas. Skravla veldig mye om løst og fast, og havna tilslutt alle tre hos Margrethe og så “lost in translation”. Tok taxi hjem og sovna. Skal ikke være filmannmelder her nå, men vil bare si jeg er meget imponert! Man må kanskje være opp imot gjennomsnittet filminteressert for å ha utbytte av den, men hvis du føler deg mere avansert enn “syns jo titanic var bra” så gå å sjå!

Mitt liv i Venice!

Det er så digg veit du!
Første som skjer er at dassen tetter seg. Jeg er jo seff litt smånervøs for at disse folka jeg ikke kjenner skal våkne av at jeg kommer rett fra fest i et rar t-sjorte det står rare ting på norsk, (kom bare ut å lek, just don´t feed the monkey) full av sand, øl-ånde, rart hår og et piano under armen mens jeg drasser inn en gedigen koffert ettermeg og skal flytte inn i deres lune lille hjem i idylliske Venice. Neida så, joa det går greit. Etter å ha fyll opp enda en gang, og enda en gang sånn at det står vann helt til kanten, og hvis du har vært i amerika så veit du hvor mye vann der er i dassen der, sier det bare sccccloourp og alt forsvinner. Sove nå…! zzzz

Våkna i går litt tufs og tenkte jeg skulle vaske litt klær i mitt nye bosted. Putter sokker og underbukser inni, skrur på etter beste evne, setter meg til å smurfe litt, hører det drypper, skjekker hva som skjer og hele kjøkkenet er en eneste stor swimming pool… Det var da jeg fant ordboka mi og slo opp “gulv-fille” og fant ut at det heter “måpp” på amerikansk, fant moppen, fylte opp ei hel bøtte med x-vaskemaskinvann, fikk besøk av Roger, reiste og kjøpte wurlitzer (endelig) og bar den inn. Happy Halloween!

Halloween fest ble det ikke noe av. Gikk en runde på Abbot Kinney, som er liksom hovedgata i Venice, men var ikke i mood, så jeg gikk tidlig til sengs, eller luftmadras´s heter det vel. Den er skikkelig digg den ass! Je mener, amerikansk inflatatable air mattress? Hva trur du?

I dag kom Roger også en tur innom og vi stakk på Venice beach, selve gata. Ikke selve stranda med sand, men der sanda slutter er det ei skikkelig kul gate med masse rart. Fikk oss en bedre middag og en rusle tur i sola! Digg!

Må jo bare legge til at folka jeg bor hos er sinnsykt bra folk da! Det med vaskemaskinen hadde akkurat blitt slik og huseieren skulle komme i dag og fikse det. Stoore beklagelser! Fikk en stor og fin e-mail i dag av de der det står at jeg ikke skulle være redd for å spille musikk eller “føle meg på besøk” på noe måte! Du bor her like mye som oss sto det! Det er jo strålende ja! Tror dette blir fint jeg!

Nok en gang et rævva mobil bilde, men det får duge for denne gang! Dette er jo bare 5 min å gå fra meg så kan hende jeg får noen skudd etterhvert! Kanskje jeg skal ta en fotosafari i morra??

Fredag sjekka jeg ut av hotellet, GODT!! Margrethe satt en form for “barnevakt” hos ei norsk jente som heter Kim i helga. Jegg måtte ligge der fordi rommet mitt var ikke ordetlig klart før lørdag, så vi etter en morsom middag med morsomt drikke, leide oss en morsom film, som vi så i dette fantastisk store og morsomme huset i Santa Monica på en ganske gedigen flat screen.

Vi så forøvrig “a lot like love” med Aston Kutcher og jeg vil vel si det var en bra film på tross av at jeg hater romantiske komedier. Denne filmen var faktisk enda mere romantisk enn komisk og på enn sånn måte som tilogmed JEG syns var litt romantisk til tider. Det får vel ikke meg til å hate det noe mindre akkurat, men det var en bra film.

Lørdag var vi å henta Kim på skolen, smurfa litt rundt og havna på ei spesiell is-sjappe tilslutt. Selvfølgelig etter vi hadde spist litt god mat, igjen. Men den is-sjappa ass! Hadde det vært noe lignende i Norge hadde man tjent gryn for å si det sånn! Mine to søstre hadde iallefall vært stamkunder!

Må melde om at Margrethe skulle innom og fikse tå-neglene sine på en manekyr salong og jeg hang på slep. “Manekyr for that guy” sa Margrethe og før jeg visste ordet av de satt det ei koreansk dame og pella død hud ut fra fingertuppene mine. Ganske digg når alt kommer til alt, men jeg kom ut igjen med negle lakk da… Ja, nei..!


I dag har vi vært i kirken der Margrethe synger. Måtte reise tidlig så jeg var overnattingsgjest i huset til Kim i natt også.
Etter det var vi på stranda og spillte volleyball. Hver søndag kl 14 samles det en gjeng skandinaver og spiller volleyball på Venice beach til mørket kommer og tar over. Ganske bra tradisjon. Etter det tar den lokale baren ansvar, gir oss mat og øl, og deretter tok en fyr som heter Svein og kommer fra Bergen ansvar og forer oss med Jacuzzi! Boblebad.

Hvilket bringer meg til nåtiden. Jeg fikk dermed ikke “sjekka inn” i huset der jeg bor før ett og et halvt døgn på etterskudd, kl 11 på kvelden og de hadde lagt seg! eh! litt flaut, men de påstod at de bare så på tv! Snille folk tror jeg ass!!

Nå skal jeg legge meg! God natt!!

Sees i Venice!

Phu, Thank you GOD!! nå har jeg endelig funnet meg et sted å bo! Hurra!

De neste ukene skal jeg bo hos et ektepar på min alder i et koselig hus i Venice. noen få meter fra “utegata” og enda noen meter ned til stranda! “muskel-stranda” faktisk.. Et bittelite rom med plass til en seng, en Wurlitzer, mac´n min og ei BREI internettlinje, og alt for $450! digg! Har brukt internett for MERE enn $400 på hotellet er snart da vei du!

Dette blir herlig! Da veit je litt mere om hvor mye penger jeg har og ITTE har på resten av turen også! hehe!

I går kveld etter jeg hadde vært å sett på hus kjørte Roger (veldig snill mann, jeg skylder han et par nå) meg tilbake til hollywood der jeg stakk direkte på I.O. West, som er et av verdens beste impro “kollektiver” Det var utrolig morro å se så mange flinke folk. Fikk snakka med noen av de etterpå også! Staas!

Du kan sjekke de ut på I.O.West

Capitol Hill!!

I går var jeg på en liten rundtur med Roger. Vi stakk til Venice Blvd for å lete etter ei musikksjappe der de selger gamle brukte instrumenter, for å se på en Wurlitzer. Den var fin, jeg la igjen $50 og kommer å henter den på lørdag! hurra!

I dag ble jeg vekket av en telefon om at jeg måtte komme meg opp og stille utefor Capitol Records. Dreiv halve natta å reedigerte på årets nye storfilm innen ski-sjangeren “Skreien SkiMovie 2005” så jeg var litt trøtt, men ville ikke la sjansen til å kunne si “jeg har vært i Capitol Records” gå fra meg. Veldig kult studio må jeg si. Eller, jeg veit ikke hvor mange studioer det er der jeg, men garantert flere enn på hele Toten tilsammen! Spørs hvor hvor mye det er å si om det, men de hadde seff helautomatiserte Neve miksere i alle rom jeg var inne i, NS10 høtalere (som meg selv ha!) Genelec og et ProTools rack som gikk opp til taket. Nick produserte et album med “avslappings musikk” i Studio-A der set satt ei dame å spillte helt avsindig fint på den lokale Bösendorferen. I gangene hang det seff bilder av Frank Sinatra og Nat King Cole.


Gadd ikke være “turist” inne i studio der andre folk jobber, så jeg dreit i å ta bilder, men har tatt et av tårnet fra hotellrommet mitt. Jeg har bra utsikt for å si det sånn, men jeg håper dette blir siste natta her. Jeg skal nemlilg ned å se på ei leilighet i Santa Monica til kl 5. Det blir litt billigere for å si det sånn…

Skype er morro!

I går kom Margrete på besøk. Det var veldig hyggelig og vi fikk snakka litt om mulige fremdriftsplaner fremover. Det var veldig stas. Vi gikk ut og spiste litt mat på naborestauranten og havna tilslutt på ei bluesbule. I seng kl 12, trøtt som en dupp. våkna i dag kl 7 selvfølgelig, og har prøvd å utnytte de $10 det koster for et døgn med internett! Ble introdusert for Skype (les: bredbåndstelefoni) av en norsk fyr jeg har trefft her som heter Roger. Har drivi her og snakka tull og vås med folk, bla min søster. Vældi arti!
Fikk mail fra Oppland barberblad og de vil ha en liten repotasje så jeg skrev noen velvalgte ord til dem. Må prøve å få tak i et morsomt bilde da.
I dag får jeg forhåpentligvis ordna meg et nytt sted å bo PLUS at jeg skal ned på Venice å kikke på en Wurlitzer! hihi! Det blir spennende!

btw: gå inn på skype.com og bli med på internettelefon! Helt gratis og VELDIG morro! Bedre kvalitet enn vanlig telefon faktisk! Jeg kan spores på fullt navn.

Gratulerer med snø folkens!!

Vært litt stillere et par dager nå. Sulla rundt for meg selv og gjort unna mye småtteri både i compjuterboksen og tenkeboksen. Fikk til slut ordnings på problemet med Mac´n. Det viste seg at vokalfila var ødelagt, men jeg greide å redde det meste av den. Var bare en setning jeg måtte synge om igjen, men det var ikke noe ulykke. Hadde vært ordentlig kjipt å mista hele driten, for det var ei helt ny låt med helt ny melodi. Har aldri opplevd at min trofaste Mac har sikta meg på den måten før, men jeg tror det kan ha noe med minneplassering eller noe å gjøre… jaja, nok om det. Ringer ProLyd i natt så får vi se! Etter ett og et halvt år så er det gaske bra i forhold til mange andre datamaskinbrukere som sliter. Kose god mac´n min!

Lørdag var jeg på fest sammen med noen nordmenn i Venice, skulle egentlig på en slags konsert, men den ble avlyst. Søndag tok jeg bussen bort til Sunset Strip, spiste meg en helt passe god pizza, gikk på kino og så Tim Burtons “the Nightmare before Christmas”. Tror den er skikkelig kul, men greide ikke å ta del i gleden fullt ut fordi jeg var alt for sliten til å være der i utganspunktet. Skulle vel bare gått hjem og lagt meg. I dag har jeg stort sett slakka på rommet, prøvd å ordne opp i noen små ting. Må skaffe meg en bil snart og må skaffe meg en Wurlitzer! Hurra for Wurlitzer!

Ellers er været brunt, grått og kjedelig, smsn´e tikker inn og melder om SNØ i Norge og jeg kjenner meg en smule misunnelig. Kommer hjem om en måned når det er ORDENTLIG snø! Dust å sitte i California å drømme om snø uansett, men jeg har kost meg med å redigere litt på årets meste spektakulære skifilm fra Øvre Skreien, “Skreien SkiMovie 2005”! Der vi presenterer sterke kjørere som Terje Løkken, Anna Cecilie Sørum og ikke minst undertegnede!

ProTools support needed!!!

Et pitte bitte lite setback i går da jeg hadde lagt ferdig sang og putta på to plugins, og der orker vi ikke mere…
“DAE can´t get audio from the drives fast enough. Your drive may be to slow or fragmented, or a firewire drive could having trouble due to the extra firewire bandwith or CPU load. (-9073)”
Prøvde jo seff å ringe ProLyd, men de har stengt på lørdager, så hvis det ikke er noen ProTools eksperter som veit hva som er gæli og ringer meg, så får jeg ikke gjort noe mere før mandag… Har prøvd alt, men regner med det bare er et lite luretriks som jeg ikke veit om. Har den største Mac´n og Mboks så den greier mere enn to spor og 2 plugins ja.

Hotellkontor

Nå har jeg endelig fått kjøpt meg mikrofon og begynt å jobbe. Her ser du da kontoret mitt! Det er et lite bord som jeg har plassert mellom TV´n og senga. Dette fordi ledningenene til henholdsvis strøm og internett er av en lengde som krever nøye gjennomtenkte planløsninger. Å sitte midt i rommet gir også en mye bedre følelse enn å sitte inne i et hjørne. Av fotografiske hensyn er gardinene trukker for, men hvis man åpner dem kan man seff se utover hele Los Angeles så langt smogen tillater det. Det gir også en god følelse! Legg forresten merke til det søte nye mikrofonstativet mitt! Keyboardet mitt har jeg ikke koblet opp enda da jeg fortsatt jobber med sang og tekst på et ferdiginnspillt komp jeg har fått av den relativt verdenskjente og meget hyggelige bassisten Don Boyette. Jeg håper vel på at en Wurlitzer skal holde meg med selskap om ikke alt for mange dagene..!

..beklager at det har vært umulig å legge igjen kommentarer uten å være registrert blogger, det har vært en feil, men det er rettet opp i nå. Fortsatt hyggelig om du gir deg tilkjenne!

The Mint

I går var jeg på en klubb som heter The Mint og ligger ikke så langt unna der jeg bor. Var sammen med Margrete, Nick, Lou og en som heter Roger. Vi hørte en av Nicks gutter som heter Jacob Luttrell, og det må jeg si, han var veldig flink! Etterpå stakk vi å spiste alle sammen, ink dama til Jacob, på ei sjappe på Sunset Strip.

Hvis du vil vite mere om Nick så kan du gå inn på thevocalcornerstore.com Her finner du også litt info om Jacob og muligheter til å høre musikken hans.

Land of the free and home of the brave!

(bakgrunnsmusikk: “Home of the Brave” TOTO)

Det er ganske rart.
Akkurat nå sitter jeg på senga på hotellrommet mitt og kikker ut vinduet. Rett foran meg ligger det en liten ås og på den åsen satte de i 1923 et skilt opp for å reklamere for et nytt boligprosjekt. “Hollywoodland” het det. “Land” ble borte og skiltet står nå igjen som symbol på den amerikanske drømmen. Hvis jeg snur huet noen grader til venstre kan jeg se Sylvester Stallones usaklig fete villa som ligger på toppen av den samme åsen. Redd under, ved siden og bortenfor, ligger det stort sett slott og palasser som koster mere enn en gjennomsnittlig Røkke årsintekt. Målt i dollar. Bortenfor der har vi et område som heter “Beverly Hills” der de flyr inn trailerlass med snø for å pynte til jul og nabobarna blir betalt for å bygge snømenn.

Hvis jeg reiser meg og kikker ned på gata, kan jeg se fattige som bor i pappesker. Alt de eier er en trillevogn, en pappeske eller en rullestol. Her forleden en natt (!) havna vi i et av de værste områder av DownTown LA. Den såkalte “SkidRow” hvor veldig mange av de hjemløse bor. Rottene løp rundt i gata og fortauene var overfyllt av hjemløse, mens Hummer´ne med livredde suburban fruer kjørte på rødt lys i ren frykt. Jeg leste i Los Angeles Times i går at veldig mange av de hjemløse er funksjonshemmede som rett og slett er offer for ren fattigdom. Mange er krigshelter etter f.eks. Vietnam eller Kuwait.

Jeg sitter å lurer på om jeg finner meg et billigere sted å bo, får spille for oppholdet, eller om jeg må ringe hjem til banken for å få gjort opp for meg. I dag har jeg vært i Santa Monica og kjøpt meg mikrofon. Den kosta meg 2500 kroner, mot 6500,- i Norge. Regne $90 for taxi i tillegg. Spare penger? Nei seriøst da mann! Jeg er i L.A.! I kveld skal vi på klubb!

Kikker jeg til høyre ser jeg DownTown. Eller, nei jeg ser den vel ikke, jeg skimter. Det er ikke lange biten ned dit, men smogen som ene og alene er bilkjøringas skylt, gjør lufta brun og begrenser sikten ned til noen få kilometer. Snart er det eneste stedet du ser Hollywood skiltet fra, nettopp Hollywood. Jeg jekker meg, nei faktisk SKRUR meg en Bud, setter på tv´n og blir servert den ene astma-medisin-reklamen etter den andre. Astma og forsikringer er det det går i. Også god advokat hjelp da.

Fortalte jeg at jeg vet hvor Will Smith bor?

På rundtur med Nick!

I dag har jeg gjort veldig lite, men i kveld skjedde det plutselig veldig mye. Har stort sett sittet på rommet og smurfet rundt på internett, chatta med søstrene OG morra mi! Før jeg tilslutt fikk karra meg ut av den Jetlaggedetilværelsen, ut og spise lunsj, bestille en taxi til en av byens heller celebre musikksjapper for å skaffe meg en mikrofon jeg er på utkikk etter. Da jeg var noen kvartaler ned i gata ringte Margrete og ba meg sny fordi Nick ville ha meg med på en rundtur til bl.a. det studioet vi ikke fikk besøkt i går. Da jeg kom inn døra fikk jeg akkurat beskjed om at det var halv 8 han skulle komme og ikke med en gang, noe som resulterte i at jeg ikke rakk å gjøre noe anna på en og en halv time IGJEN enn å slappe av på rommet… sovna jo seff ti på 7, og 7 sto han der! hehe!

Det bar rett til Westlake igjen og vi greide etter mye om og menn å finne huset til han vi skulle møte! Vi snakker BIG SCREEN TV! Fint hus, men enda finere studio! Skjønte ikke helt hva som foregikk, men vi måtte vente på gangen til alle lysene var riktig tent før vi fikk lov til å gå inn. Strengt, men viktig med godt førsteintrykk, og absolutt på sin plass viste det seg. Det første som møter meg er en gedigen NEVE mikser som står meget deilig belyst og gaper! Den var fiiin tenkte jeg, lenge før han fortalte at den første jobben den mikseren gjorde var Michael Jacson´s BAD album. Deretter gikk det slag i slag med Neumann´s fra 40 tallet, et diigert flygel, en milion amper, micker… og et STOORT og deilig opptaksrom med tyrkiske tepper, rare lys og midt på gulvet ei gedigen vannpipe med puter rundt. Så bar det videre for å treffe en anna fyr som het London og er produsent. Husker ikke i farta hva det var han hadde produsert, men det var helt sikkert noe hipt og svært, som alt annet er i USA. Nick insisterte på å spille demoen min for han, og det var seff suksessfullt. Han nikka og smilte høfflig og sa han håpte han kunne få annledning til å jobbe med meg en gang!

Enda morsommere var det siste besøket på rundturen vår. En produsent og bassist som heter Don. Han har bl.a. turnert med Lionell Richie og Michael Jackson. Sistnevnte på Dangerous tour, som jeg kjøpte på dvd i går! Han spiller også på nevnte BAD album. Nick, som er en heller frempå fyr, behøvde ikke be to ganger om å få sette på demoen min, synge ei låt på wurlitzeren hans måtte jeg også, og de elska det! haha! Nei, seriøst, han går rett bort og setter på et grunnkomp som han har liggende, forklarer hvem som har spillt, seff bare sjefer det, og lurer på om jeg liker det og evt kunne greid å lage noe på det. Ja, sier jo jeg, og dermed brenner han ut cd og vi har vi en deal. Nå må jeg ned i butikken litt tidligere i morra enn i dag så jeg får tak i den hersens mikrofonen. Her må vi laga låt..!

Knut ER i USA nå!

Hurra! Endellig på plass! Et årets lengste dag med 19 timer dagslys er over og jeg gruer meg til jeg skal hjem, for da får jeg årets korteste natt. Da skal jeg ta tilbake de timene jeg fikk nå, så da er det bare å regne… Ellers gikk turen fint! Ikke noen nødlandinger eller tollproblemer! Praktisk talt knirkefritt vil jeg si, kjedelig, men knirkefritt!

I går etter jeg kom fren grabba jeg en taxi og kjørte til 405 Larchmount blvd og kafeén Miafee der Margrete jobber. Vi spiste litt før hun kjørte meg til et hotell som heter Hollywood Metropolitan. Trøtt og fæl pinte jeg meg selv til å være våken til nesten halv ett men våkna allikevel og var oppvakt som en lyspære kl 06.00. Standard det. Også jeg som er en mester i å snu døgnet! Har jo flere kretsmesterskaps medaljer hengende! Fikk sove igjen etterhvert da. Drøyde helt til 14.00 omtrent før jeg gikk megen laaang tur! Ble sikkert godt over ei mil til sammen. Godt! Tusla rundt i Hollywood og var innom et par tre musikkbutikker, spiste på en hyggelig liten Thai restaurant, innom Virgin Megastore og skaffa meg den siste Stevie Wonder skiva, MJ Dangerous Live dvd, en Alicia Keys dvd, tok taxi hjem.. og sovna… Sov fra kl 18 til 21. Ca 22.20 var Margrethe på plass utenfor med bilen. Vi skulle i bursdag til en fyr som jeg kanskje har møtt før. Har ihvertfall møtt dama hans før som heter Benedikte og kommer fra Norge. Men først havna vi utpå en veldig så lang biltur for å finne et studio noen mil nord for Vallyen! Nick, vennen til Margrethe skulle treffe/ta med meg dit for å treffe en fyr, men han hadde gått hjem for dagen… Nick er en arti type! skal sikkert skrive mere om han senere, men han er vokal coach for mange store kjente artister og vi hadde ei morsom stund i bilen. Kort besøk på bursdag, noen runder poker, tapte noen $ reiste hjem, skal sove… trøtt ja!

Snart nå!

Nå driv je å pakker og ordner til i morra! Da reiser jeg nemlig! Hurra!
For å være helt ærlig så kjenner jeg kun glede ved å reise nå, og all reisefeber og skepsis har lagt seg! Hurra! Tror dette blir utelukkende strålende! California here I come!
Skal altså være borte 5 uker, reiser alene, i Los Angeles. Kommer hjem til snø og julekonserter den 21 november..!

..om 100 år er alt glemt..

Nå tar glemmingen overhånd! Kan det ha noe med at jeg reiser til USA om et par tre dager? Må innrømme at jeg er litt mere stressa enn jeg egentlig vil innrømme. God setning ikkesant?

Jo, det begynte søndag morgen. Jeg hadde en helt usaklig og rar drøm om at jeg og en person til, som jeg ikke husker hvem var, var med på et slags utdrikkingslagslignende opplegg der vi reiste rundt hele dagen og var med på gøyale aktiviteter uten at vi visste noen ting om hva som skulle skje liksom. Paintball og gokart!! Husker selvfølgelig bare fragmenter, men det er jo normalt. Var på vei videre til en annen aktivitet, mens jeg snakka med den andre personen som også hadde akkurat samme opplegget, men på forskjellige tidspunkter da liksom. Ja, samme det, poenget var jo seff at som et godt utdrikkingslag er (ikke det at det var noen brud inne i bildet..), så havner vi jo garantert hjemme hos min Mor i Skreien på middag! Hurra!

Det er da det skjer.
Huset er fullt av rare folk og alle venter på mat. Jeg kjenner den stressende følelse og jeg blir stående å se på at Moder´n steiker masse rare ting i steikepanna si. Husk at jeg er i Stryn på ordentlig og har drukket noen få øl og venter på at klokka skal ringe og jeg skal på jobb! Jo, Moder´n steiker tilogmed hele bananer i panna og jeg blir stående og kikke mens jeg tenker på hva som egentlig skjer! Jeg rekker å tenke i ca et fjerdedels sekund på om det kanskje har rabla litt for min kjære mor? Jeg visste jo ikke hvor gammel jeg var i drømmen, men hvis jeg skulle gifte meg så vil jeg anta at det ikke var hverken i dette eller i det neste året! Snakker vel mere et 2020 prosjekt her, så sannsynligheten for at rare ting skjer og at min Mor har lagd så mange middager for sine utaknemlige barn og deres stort sett meget takknemlige gjester så mange ganger at en skrue har løsna er jo absolutt tilstede. I 2020 altså! Eller 2040 får vi si! Huske at dette er en drøm og IKKE virkelighet!

Men, det var da det skjedde! I drømmen altså.
Midt under mitt fjerdedels sekundet der disse tankene for rundt i hodet mitt som egentlig kan kokes ned til en liten setning: “det er da ganske rart å helsteke bananer?” Akkurat da stod Ingerid Bjørnov ved siden av meg og sa: “hun er ganske sterk, moren din?” Hun sa det på en måte som viste en utrolig respekt for min kjære elskede Moder´n! Hun var ikke nedlatende, tvertimot fikk hun MEG til å føle at de tankene jeg et tusendels sekund før hadde vært helt bortinatta dårlige! Jeg ble ekstremt overveldet av alle følelsene jeg fikk, og alle skulle absorberes på ett mikrosekund! Jeg følte anger, skyld, kjærlighet, tilkortkommenhet, savn, hjemmelengsel, anger, hjemmelengsel, fred, hjemmelengsel, hjemmelengsel… øh, ja, hjemmelengsel..! For første gang i livet! Også FØR jeg hadde reist! Shit! Er det rart jeg bråvåkna?

Fra og med den opplevelsen har det stort sett gått slag i slag. Veldig glad jeg ikke var fyllesyk på søndag, for det ville blitt krise tror jeg. Du kan jo lese om min fatale tabbe med bagen i posten nedenfor, men jeg kan fylle deg inn videre. på mandag begynte jeg med å glemme at jeg hadde glemt bagen min i Stryn. Fortsette med å glemme at jeg skulle på fotosession kl 17, som resulterte i at jeg glemte å ha på meg fine klær og ordne håret mitt. Glemte jo at jeg hadde glemt hårproduktene mine i en bag i Stryn, glemte at lue, olabukse, joggesko og stygt langt sjegg ikke er noe særlig fint når de andre stiller i dress. “Er man stjerne så er man stjerne” tenkte sikkert de andre og kikka sjelmskt bort på meg. Jeg huska faktisk at jeg skulle videre på øvelse etterpå, men hadde selvfølgelig glemt tekst mappa med sangene jeg skulle synge, og da kan du vel gjette deg til om jeg huska de utenatt? Tirsdag huska jeg faktisk at jeg skulle opp grytidlig for å filme, huska også at jeg hadde en grusom barbermaskin jeg kjøpte i Göteborg i 92 i en skuff. Tok den med, barberte meg, og glemte den i garderoben. Reiste nybarbert og glad rett hjem for å hente tekstene jeg hadde glemt som jeg trengte til begravelsen jeg kom på jeg skulle synge i kl 12.00.

Onsdag var jeg i studio hos Jon Anders. Glemte at jeg skulle ha med et par høytalere han skulle låne mens jeg er borte, men huska på at jeg skulle huske de da jeg kom tilbake på kvelden så godt at jeg glemte de da også. Huska de i går kveld, så da trenger jeg ikke tenke noe mere på at jeg hverken skal huske eller har glemt de! Tror jeg gjorde noe midt på dagen på onsdag også, men det har jeg glemt, og da er vi kommet frem til dagen i dag…

I dag var jeg i Oslo. Var hos Frode på Trond&Trond og leverte demoplater, som jeg forøvrig huska selv om jeg kom for sent. Skulle rett videre på spillejobb på storo senteret. Det gikk veldig fint. Jeg kom frem i god tid, huska klokkeslettet. Var der faktisk så tidlig at jeg kunne sette opp Rhodes´n min uten anntydninger til stress. Eneste problemet var at da jeg kom inn og så scena, slo det meg at jeg hadde glemt at jeg hadde ansvar for å ta med mikrofoner og stativer, så hele greia ble avlyst…! Men det har jeg glemt nå..

Tror kanskje ikke det er sunt å ha et relativt tettpakka program i uka før du skal f.eks. reise på lange turer alene og bør konsentrere deg om å huske det viktigste du skal ha med deg? Hele familien har forresten kollektivt glemt hvor vi har gjort av den store blå kofferten til Far. Den som er så stor og romslig veit du! Fin til lengre turer! Når alt kommer til alt så er det vanligvis jeg som er den som holder hodet kaldt. Tror jeg har oversikt over det meste til mandag. Kan ikke huske å ha glemt noe! Ikke noe anna enn det jeg har nevnt her iallefall. Syns jeg har vært flink jeg…!

edit: Det stoppa ikke der for å si det sånn. Spillte i begravelse på fredag og kom én time (!) for TIDLIG! Begravelsen begynte kl 14.00 og jeg var på plass 11.30. Syns jo det passa seg bra..

rene trykkeriet..

I dag har jeg vært hos Narum og mixa den andre låta, vi skal ta den siste i kveld. Bortsett fra det er jeg i trykkebransjen. Jeg har trykt opp rundt 80 visittkort og sitter og mater en og en cd inn i skriveren min for å få et flott utseende! Jeg må innrømme at jeg er litt fornøyd da! hihi! Da blir det som du kanskje skjønner pakke med cd, visittkort og et vakkert bilde av undertegnede som jeg skal dele ut til de nødtrengende V.I.P.ene jeg møter i ammerika! Havner sikkert rett i søppelbøtta uansett! hahaha!!!


Vakkert! Ikkesant?

WigWams hevn!!

Jeg er en meget kjedelig blogger om dagen fordi det meste av tida mi går med til å planlegge den nært forestående USA turen! HURRA! Ser at jeg begynner å få det seriøst travelt med å rekke alt jeg skal gjøre før jeg reiser. Ikke det, jeg så det like klart og tydelig for to uker siden.. Har alikevel dukket opp noen småskjær i sjøen. Som f.eks. at bagen min forsvant i Stryn i helga! Relativt ubetydelig i den store sammenhengen, men alikevel ganske kjiipt! Nå må jeg ut å kjøpe ny sjeggtrimmer, hårshampo (akkurat kjøpt ny og dyr, brukt en gang arrgh!), hår voks (også ganske ny, dyr og FIIN!) tannbørste, tannkrem, skaffe en rød kam som fulgte med i “DetNye” for 8 år siden som jeg har stjælt fra søster´n som passer akkurat til håret mitt, neglsaks,.. kommer ikke på mere, ja visst fanken, PARFYMA MI!! uuuuhh!! DEN hadde jeg helt glemt!! Ikke rart det lukter dritt av meg om dagen! Nå skjønner jeg plutselig alt! En anna trist ting er at den flotte Bob Marley t-sjorta jeg fikk av Kari Elise var i bagen.. den fine roskilde lua (sjekk litt ned på sida), den nye dykkemaska mi, en liten hagløfs nettpose til å ha skittentøy i, en skitten boxer og to sure sokker i en hagløfs nettpose, en sort relativt nyinnkjøpt Aloah Hemp lue, en.. nei, dette blir bare trist! Snakke om noe annet!

Jo, Stryn! Jeg var i stryn i helga! Jeg og bandet mitt! (hihi! Mitt band liksom! Deilig!) Trond og jeg reiste opp på lørdag, jeg henta han på Geilo, kjørte tilsammen 60 mil, landa i Stryn ved 23 tida, gikk på pub, ble brune og sovna. Vi hadde lydprøve søndag morgen kl 11.00 så det funka fint for oss, men litt værre for Ruben og Per som var på jobb lørdag og måtte reise kl 06.00 søndag morra! Haha! Det var forresten veldig morro å spille, og Ruben viser seg å være litt av en herlig trommeslager! Vi hadde god lyd og det var opp til flere folk som så ut til å like det vi dreiv med! Inkludert crewet til WigWam! Ikke det at jeg skal beskylde uskyldige folk for å stjæle, men bagen forsvant fra backstage rommet som tross alt bare var delt mellom noen søte snille popgutter fra Toten OG noen relativt tvilsomme, utagerende, oppsiktsvekkende, larmende, øldrikkende, sminkede generelt mystiske karer fra Østfold! Ikke vet jeg, men jeg burde kanskje ikke regne bagen min for helt tapt før jeg har sjekket turnebussen til et band som skal forbli navnløst, men rimer på WhigGlam og tross braksuksess måtte ha sett seg slått av undertegnede i MGP!

Lagt ved et bilde av en viss herlig bassist på vei over Strynefjellet etter vi hadde snudd og henta sekken som han hadde glemt igjen på backstage rommet. Vi benytta jo selvfølgelig sjansen til å høre et par WigWam låter, men bagen min så vi ikke… …etter..

Ski sommer og ski vinter!

Kommer rett hjem fra et fantastisk opphold på Galdhøpiggen! Kan melde om strålende sol og PUDDER!! Hurra!! Hadde ikke forventet det nei, her trodde vi at man skulle møte regn og is, men i stedet fikk vi nysnø og sol! Det var driitrått! Noe å ta med seg til USA om et par uker! Da er det bare å glede seg til man kommer hjem i november og skal kjøre mere ski! PS: bildene er tatt med mobiltelefon så beklager den dårlige kvaliteten, men vi hadde rettogslett ikke tid til å gjøre noe anna enn å KJØRE SKI!!

billetter er bestillt!

Jeg har nå bestillt biletter og turen er et faktum!

Reiser fra Gardemoen den 17 oktober (avskjedsfest den 16 på puben tenker jeg!) og kommer tilbake den 21 november.

Her vil det komme korte dagboknotater i form av f.eks. “i dag var jeg å shoppa i Santa Monica… fine buksa…. blabla…. fine mannen Stevie Wonder kom bort…. du er flink sa kule knut… bla bla…jamme? sa mannen… sang sanger…platekontrakt…blabla… også videre” mens mine litt mere høytsvevende og utdypende grunne filosofiske betraktninger fortsatt vil kunne spores på kuleknut´s sedvanlige blogg!

..går det ann å reise i tid??

Hay ho!

Har hatt ei aktiv helg med mye moro! Sceneskrekk på Fredag med påfølgende Jazz konsert på Bar Ampfield. Veldig moro å høre Kvistum spille jazz igjen! Lørdag var det konsert i Kolbu Kirke med sjølveste Knut Anders Sørum sjøl og ungdomskoret Liv og Fred. Dette er altså et kor, ikke to personer. Hadde med meg et lite band bestående av Trond Meland, Per Strand og Ruben Våga. Sistnevnte var forøvrig første gang sammen med meg på trommer. Veldig moro var det! Ruben og jeg går way back men har aldri hatt gleden av å jobbe sammen “på ordentlig” før! Er jo fadder til dattera hans og alt mulig så det var litt kult å endelig kunne hyre han! Han skal også være med til Stryn den 9 okt. Glær mei! Konserten var faktisk veldig fin! Stemningen var meget god og jeg greide å få enda litt mere liv i koret enn jeg hadde trodd. Trond ringte meg senere på kvelden og fortalte at det var den konserten i livet hans som hadde gitt han mest! Skar itte kjimse ta dæ nei! Sjøl om det var midt på lørdags natta..!

Personlig så er det jo veldig morsomt å jobbe sammen med Liv og Fred igjen etter 12-13 år. Det er jo bare nye folk siden jeg var med, men det er akkurat samme opplegget og akkurat den samme stemningen. Nye sanger, men i akkurat samme sjanger og akkurat samme måte å synge de på! Det rare er, plutselig var jeg tilbake til tidlig i tenårene! Jeg satt der og kjente på den samme stemningen og følte de gamle følelsene! Akkurat som om verden har stått stille! Når jeg sitter og tenker på det nå er det faktisk veldig vanskelig for meg å forstå at det faktisk skjedde nå på lørdag og at det er en del av den virkelige verden som eksisterer akkurat her og nå ved siden av alt det andre jeg driver med i mitt lille rare liv! Jeg prøver ikke å være arrogant, men det er bare så innmari rart for meg! Jeg slutta der for å få mere tid til å jobbe med musikk og kommer tilbake etter 12-13 år med egne låter og et band med profesjonelle musikere og ansiktet mitt på plakaten. Ikke lett å holde tunga rett i munnen nå ser jeg, men jeg må gjenta at jeg syns det var UTROLIG staas!! Men du verden! Hvordan kan en tradisjon og ikke minst STEMNING føres videre på den måten? Det har jo vært perioder da det har vært så lite folk i koret at det praktisk talt har ligget brakk, så med helt nye folk skulle man jo tro at det har skjedd litt forandringer? nei, kanskje det går ann å reise i tid? Jeg gjorde iallefall det på lørdag…

Etterpå bar det rett i stabburet til diverse kalde og tempererte drikkevarer sammen med et knippe av mine herlige venner og bekjente! Vi nevner bl.a. mine elskede søstre, Søstrene Semb, Terje Løkken, Kristin og Torkel, Torfinn, Inger Karin, Johan, Slottum, osv… Sovna seint og har hatt en ellers fin dag i dag! Vært på Kino og sett Elsk meg i morgen, meget bra! Gå å se!

Gamle og nye helter!

I går var jeg på konsert med et relativt nytt bekjentskap for meg, John Legend, som allerede er å regne som en gammel venn.. Har hørt dette navnet i kanskje ett år eller to, John Legend, “det må du høre på”! “Hørt mye på han eller?” spør folk, “Helt i gata di og greier!” Nei, hverken hørt om eller noe av musikken hans, men etterhvert skjønt at jeg burde kjøpe plata. Ambisiøs troppet opp på platesjappa og ba min mentor bak disken om å lære meg alt det er å kunne om John Legend, fikk “get liftet” og en kvittering på kr 164,- (kjentsfolkrabatt!) Går rett i bilspilleren og jeg blir sur. Rett hjem for å sjekke om det fins noe bootleg av evt liveopptak på nettet, og det er det jo. Jeg blir enda surere. Mannen er rettogslett bare dritflink! Det jeg fant på nettet var jo selvfølgelig liveopptak der han sitter alene med pianoet og gjør soul-låtene sine. Det låter jo retogslett bare dritfett, og han gjør akkurat det jeg har reist rundt og gjort i årevis i god tro om at jeg ikke skulle få beskyldninger om å tråkke i noens bedd.. Bare tre tusen ganger bedre! Takk for den liksom! Det værste sjokket har lagt seg, jeg har hørt plata nøyaktig 15 ganger (iTunes teller for meg), favorittlåta “stay with you” 23 ganger og det endelig klart for å hilse på min nye venn som jeg føler jeg har kjent hele livet. Med en utsolgt Sentrum Scene og et godt selskap i mine to elskede søstre de to slags Sembske søstrene fra Biri, eks samboer David (som også var så elskverdig å skaffe oss biletter) var jeg klar for å treffe denne mannen som jeg allerede har rukket å få et ganske ambivalent kind of “elsk/hat” forhold til. Han går på scena, ikke bare det at han synger som en gal mann, spiller fint som fjell, har sinnsyke låter, et band som skjærer gjennom møkk og korister på et usaklig nivå, men jaggu han har også trent…

Lettere var det i dag, dog ikke riktig så fett. Ikke det at det ikke var fett altså, men konserten i går var en av de beste jeg har hørt her i livet. I dag var jeg var sammen med Mor og Far på selveste Gjøvik Marken og hørte Åge Aleksandersen og Sambandet! Fikk et lite flashback til Lena for de som følger med på bloggen min, men fant ingen mystiske neonskilt denne gangen. Har aldri hørt Åge live før så det var en konsert jeg hadde bestemt meg for å høre for lenge siden. Må bare si at det var veldig kult og han leverer med volumknappen på 11 sammen med et meget sammspillt sambandet! Sambandet består stort sett av gamle gode rockere med Steinar Krokstad og Morty Black i grunnkompet. Sistnevnte har forøvrig sluttet i x-puddelbandet TNT for å reise på turneé med Åge. For å være litt musikkannmelderaktig vil jeg bare si at dette var en meget plus opplevelse fylt med deilig rock&roll og ei settliste som få i Norge kan sammenligne med. Vil kanskje litt forsiktig trekke paraleller til en viss “sjefen” jeg så på Valle Håvin for et par tre år siden. Mye av den samme atitude og filosofi bak konseptet gjør at jeg nesten vil våge meg til å føle han er en slags Norsk versjon av The Boss ja.
Men det som var det mest spennende var faktisk følget mitt! Hvilken artist her i hele den vide verden kan få min “kunRockSomDugerBeatlesOgRollingstones” far til å engasjere seg, min “tålerikkeHøyLydVilHelstHøreØnskekonsertenOgKUNønskekonserten” mor og “sønnenSomEr30årYngreOgikkeGidderåBliMediSpektrumForå-høreAndreaBotcelliSammenMedSisselEndaSåFintDeSyngerSammen” til å være like ivrige etter å gå på SAMME KONSERT???
Åge Aleksandersen…

"..de beste går først.."

“Det er alltid de beste folka som dør først”
Det er iallefall mange som sier det. “Nå har jammen Gud god råd” kan man også høre når veldig unge folk dør brått og plutselig. Var i begravelse på fredag til en gammel kompis som rettogslett ikke våkna neste morgen. Fredag kveld for ei uke siden la han seg til å sove og i løpet av natta sa hjertet takk og ville ikke mere. Tilbake sitter kone og en sønn på 3 år.

Helge var av de aller beste folka. Det er ikke noe jeg sier bare fordi han er død. Har opplevd mange nok dødsfall til å vite bedre. I et rom med 300 personer er det han jeg gikk bort og skravla med. Alltid positiv og aldri hverken dømmende eller nedlatende. Hvorfor måtte han dø nå liksom? Er det ingen fornuft bak noe her i verden? Hva gjør Gud? Er det slik at Han er så glad i noen folk at han rett og slett ikke klarer å la være å hente de hjem til seg? Vi har jo opplevd dette flere ganger. At de beste dør først altså..

Jeg vil også dø med sko på bena. Helst ski sko kanskje, men vil selvfølgelig ikke bli tatt av ras eller dø i en dustete skiulykke! Ikke før jeg blir veldig veldig gammel ihvertfall. Vil uansett ikke dø ung. Er vel egentlig ikke så veldig redd for det heller, hvis teorien stemmer så har jeg utsikter til å bli en real olding. Har en avtale med en kompis at hvis det ser ut som om jeg er i ferd med å sakte men sikkert svinne hen og bli grønnsak, så tar han meg med til et stupbratt og ekstremt rasfarlig område for deilig pudderkjøring! Jeg har hverken kone eller barn, ikke spessiellt oppofrende, og bruker sjelden tankekraft på andre mennesker. Lever etter prinsippet karre til meg mest mulig og gjøre minst mulig for det, så jeg kommer til å bli gammel ja… Kjempe gammel!

Jeg vil heller ikke begraves. Syns det er så kjiipt med begravelser. Enda kjiipere med gravplasser. Kirkegårder er noe av det kjiipeste jeg veit faktisk. Når man veit litt om historien rundt kirkegården i tillegg så blir det et fælt sted. At folk betalte seg til å ligge nærmere kirka for å ha større sjans om å slippe inn perleporten gjør tingene reint grusomt. At jorda liksom er “vigslet” og at DET liksom skal ha noe å si? Er det plutselig ikke nok det Jesus gjorde? Er vi alltid nødt til å hjelpe til selv. Vigsle litt her og der, sånn i tilfelle. Nai, jeg vil bli spredt utover fra en snøfyllt topp i sterk østavind! Så kan alle kjøre ski ned igjen etterpå. DET ville vært en god begravelse!

Men begravelsen til Helge var kjempefin. Veldig Jesus sentrert. Kona hans sang Bjørn Eidsvåg´s “Til alle tider” og jeg lover tilogmed KuleKnutsomgrinerenganghverttredjeår måtte på med solbrillene. Sist gang jeg gråt var i april. I fjord. Det var også en begravelse. Tor Ingar. Før det var siste gangen i 1998 tror jeg. Anders. Og alle de tohundreogfemtitusen begravelsene jeg har vært i i mellomstunder har jeg stort sett bare prøvd å følge med så godt som mulig og synge sangen min når sangen skal synges. Ikke det at jeg ikke syns det er trist at folk dør, men jeg er liksom mere interessert i livet! Det er kanskje nettopp derfor de tre nevnte begravelsene har rørt meg så voldsomt. De er alle tre noen av de største representantene for liv jeg har møtt her i verden. Det er naturlig at gamle folk dør. Trist å tenke på, men ikke trist nok til at jeg griner. Når folk på over 75 år blir beskrevet som “døde plutselig” i dødsanonsen er det noe galt. Samme hvor sprek du er så etter 75 år “dør du bare ikke plutselig!” Hvis jeg blir så gammel skal det stå “Døde som forventet” i annonsen. Syns derimot det er helt forferdelig at folk dør unge, og når det samtidig er de beste som parkerer skia i garasjen, ja da stiller jeg med solbriller…

Når alt kommer til alt er det livet, ikke døden, det handler om. Døden er ikkenoe den. Vi dør ikke, vi blir fratatt livet. For oss som tror vi samtidig blir gitt et nytt liv, er jo døden å betrakte som en gave. Utgang blir inngang! Vi går ikke bare ut av ei dør, vi går samtidig inn! “Herren skal bevare din utgang og din inngang” skrev David i salme 121. Jeg tror jeg skal se alle igjen, men jeg tror også på å leve livet enda mere ekstremt enn det jeg skjønner er mulig! Da mener jeg ikke ekstremt som i å gjøre dumme eller farlige ting, men å være ekstremt LEVENDE! Og er det noe møtet med døden gir meg, så er det viljen til å leve..!

Har lagt ved denne fine Nemi stripa som jeg syns passa bra! Kanskje litt utydelig, men hvis du trykker på den så åpner den seg i nytt bilde og da blir den fin skal du se!

valg dag… endelig..!

I dag skal man stemme.
Har selvfølgelig et problem. Selve politikken er grei nok. Hvor stor forskjell blir det egentlig? Sikkert stor på noen områder, men det meste vil vel gå sin vante gang tipper jeg. Har mange tanker om hvorfor ikke å stemme på de forskjellige, men jeg vil ikke være negativ. Mange tror det blir helvete med det ene eller det andre, men jeg vil heller si åiiiiii så flinnke og fiiine politiker med ååååiiiiiii så gode holdninger! Hurra! I stedet for å si at jeg kunne stemt på er på ett eller to partier, så er nok sannheten nærmere at det er kanskje bare ett eller to partier jeg ikke under noen omstendighet kunne stemt på! Det er noen ting ved de fleste partier som er veldig bra! Det jeg derimot ikke liker så godt er all drittkastinga. Alle maser om toleranse og verdier men ingen drar dette inn i selve valgkampen. Valgbrosjyrene og debattene går stort sett ut på å fortelle om hvor umoralske, intolerante, vinglete, useriøse, uansvarlige, usolidariske, møkkafolk av noen motstandere de har. Tror de fleste partiene hadde kommet lengre ved å VISE holdningene sine enn å sitte påberope seg de selv. Faktisk så er frp´s omdiskuterte valgbrosjyre eneste eksemplet jeg har funnet på det. (..sikter da til den rasistiske flyeren der de klart og tydelig VISER holdningene sine..) Syns jeg ser Bondevik sitte å skryte Stoltenberg og hans regjeringsalternativ opp i skyene! Sier at dette går bra! Hvis vi får så dyktige folk ved roret i Norget er vi dømt til å lykkes, mens han applauderer Halvorsen for det utrolige engasjemanget i forhold til barnehagedekning og en generelt bedre verden, men etterpå forklare på en mild og respektfull måte at han tror det også går en annen vei? Kanskje jeg lettere ville stemt på han da? Men han kan faktisk ta å stappe hele det fordømte verdivalget sitt langt opp i rompa spør du meg! Er jeg interessert i å la krangefanter og skittkastere styre landet vårt? Hvor blir det av toleransen som alle så svært påberoper seg å ha? En god venn av meg, som heter David og skal forbli anonym, sa til meg du merker hvor tolerant du er først når du sitter i samtale med en nynazist eller Jan Aage Torp. Er kanskje ikke så tolerant sjøl merker jeg plutselig, (sikter bl.a. til opp-i-rompe-komentaren) men jeg er veldig motivert! Jeg er typen som tror vold avler vold og snu det andre kinnet til er den eneste taktikken som virker. Hvem skal jeg da stemme på?

…når alt kommer til alt så er det vel valgvake med øl og mor´s valg-kake vi konsentrerer oss mest om?

visste du at kokosbolle på engelsk heter Snowball? Blir ikke værre av det nei..!


Jeg har prøvd å spise en kokosbolle.
Kokosboller er godt det! Hurra! Jeg har vært glad i kokosboller helt siden jeg var liten! Husker jeg var på “kor-turne” som 14 åring og for første gang hadde ansvaret for min egen husholdning; kokosboller til frokost. Godt var det da også! Det var faktisk på den turen jeg begynte å røyke,.. en diggresjon, men man skal ikke se bort i fra at det ratt har en sammenheng? Uansett gikk ihverfall sju år før jeg først skulle få smaken på øl. Og smaken på øl fikk jeg til gangs! Jeg vil faktisk strekke det så lang at etter vann, så må øl være mitt definitive favoritt drikke! Har slutta med brus, har slutta å røyke (hurra), kutta kraftig ned på fet mat, har faktisk begynt å trene (skal bli god på telis) men kommer nok sannsynligvis aldri til å slutte å drikke øl! Jeg simpelthen ELSKER øl!

På lørdag var jeg, av alle steder, på Lena Grill og Restaurant! Hadde først, av alle ting jeg ikke har gjort på mange år, vært på Lena Marken! Stor opplevelse! Av alle band i hele verden var det faktisk Hellbillies som spilte, med lokale “No Name” som oppvarmere!! Jeg tenderer faktisk til å like hellbillies meget godt, på tross av at de fleste som går på konsert har cowboyhatt. Men dette handla ikke om tivoli, selv om jeg ikke trodde det jeg så da en gigantisk neon-blinkende spillehall fasade lyste “HOLLIWOOD STARS” mot meg!! Skal ikke skryte av å være den sterkeste på skrivefeil, men at INGEN av de som var innvolvert i produksjonen av et så stort skilt reagerte? Måtte jo ha egen trailer for å frakte det skiltet! Kunne også hatt et lengre innlegg om hvordan Sylvester Stallone var lakkert inn i en sky ved siden av Arnold og Tom Cruise! Det var faktisk de eneste vi kjente, resten var nok slektninger av han som hadde lagd skiltet…
Det handlet om Lena Grill og Restaurant.
Når du midt på natta har en haug lettere beduggede bygdefolk på Hellbillies/lenamarken/holliwood rus innom på besøk, hva gjør du? Jo, du bestemmer deg for å holde, ikke bare baren, men faktisk også hele restauranten åpen! GOD IDÈ!! Spesiellt for de som er vant til å sitte på kremt, *smuget,..,– ut i de sene timer, der de har servering til 03.00 hver kveld. (anbefaler kyllingspyda) Hurra til Grill´n for godt tilltak, men hva er det man ser ligger innbydende, avlangt og pakket inn i plast på disken? Kokosboller… Fikk veldig lyst på det! Kom på at det er ratt opp til flere ÅR siden sist jeg hadde gleden av å sette tennene i en! Godt! Godt! Godt! Vil ha! Man tenker i sitt stille sinn: kokosboller er godt!! Øl er godt!! Passer godt sammen!! Selvfølgelig!! Hvem er det som drasser rundt med så mye negativ energi at man i det heletatt TENKER noe annet? En kokosbolle takk! Noe å drikke til? ja, øl-. Tar med til bordet, spiser kokosbolle, drikker øl, spiser mere kokosbolle, drikker litt mere øl og har det egentlig veldig fint, helt til en av mine “venner” annonserer tørt følgende setning: “Jeg synes både vaniljesaus og kjøttkaker er godt, men ikke sammen…”

Jeg gikk å kjøpte peanøtter. Kvelden ble aldri den samme…

Ellers er livet mitt i ferd med å organiseres mot stabburet som base for fullt! Kjørte det siste flyttelasset i dag, og regner med at jeg må trene bort en del stølhet i morra! Teaterøvelse på søndag var MEGET bra! Vi hadde workshop med en kjent instruktør fra ammerika som heter Asaf Ronen. Genialt! Hurra!
Snakkes!! Og hva enn du måtte finne på eller ramle utfor, ROCK! ROCK! og ROCK til KRAMPA TAR DEG!! Peace!

..pringles, kjent i utlandet..


Nå sitter jeg atter en gang og slapper av foran tv´n i stabburet med en god Margués de Chivé (pappvin) og en dårlig serie på tv-norge. Venter på at Buffy skal begynne. Dagens gladmelding, veien.net er åpna igjen etter et langt avbrekk. Nå kan vi endelig ta opp igjen de mere og innimellom definitivt mindre konstruktive diskusjonene. Ikke det, jeg digger ideen og tanken, følger ivrig med, legger stadig inn noen innlegg, men vi kan diskutere til krampa tar oss. Som david sier selv, når filmen om ditt liv skal vises i himlen, vil du da (i lys av evigheten som en religionsdisputtør) se en komedie? nope… men veien.net er kul, og vi har savna den..!

Apropos komedie. Hvis jeg reiser til, si Polen? Eller Russland? Spania for den saks skyld, Tyrkia eller Hellas eller ettelleranna ANNA type land! Sånn som vi ikke har her, med med på en måte litt alternativ kultur? Hvis jeg er sulten og skal på bensinstasjon, prøver å kjøpe pølse så ser de dumt på meg! Hvis du skjønner! Sånne land du faktisk kjøper BENSIN på bensinstasjon og…. Pringles og Bounty,.. for det er det eneste de har som vi kjenner til fra gamle Norge! Er du med? Jeg har det ihvertfall sånn i Russland og Polen! Jeg praktisk talt LEVER på Pringles og Bounty når jeg er i de landa! Kjøper det aldri i Norge, men alltid når jeg er på “eksotisk” turnering! Eneste forskjellen er at det er bilde av Darth Vader på de Norske boksene…
Hold den tanken!;
Har jeg fortalt at jeg er ferdig med å rydde i stabburet?? Det er jammen blitt fint her skal jeg si deg!! Det er faktisk blitt så fint at jeg vurderer å ringe noen kjente i løpet av de neste dagene! Bare for å spørre om de har lyst til å besøke meg! Ingen tanker om at de skal si “ååh, så fint det er her” men bare for å føle at all ryddinga ikke var forgjeves…! Har igjen all ryddinga nede i studioet, men en ting har jeg lært av denne runden her, (ja, jeg er 29 år og HAR rydda før.. faktisk!!) det er alltid mye mindre rot enn det først ser ut til å være! Gleder meg faktisk nesten litt til å ta fatt på første etg! Er jeg riktig heldig kan det ratt hende det dukker opp et piano eller to på veien også!! Værre er det med rommet mitt i Oslo. Må kanskje flytte ut allerede i helga. KJIIP jobb, men sparer ei husleie, så jeg håper det går i orden. (thank you)

Jo, når jeg var på vei til studio i går opplevde jeg noe veldig rart. Produsenten, Narum, bor på Eina som er en 20 min biltur herifra gjennom et veldig interessant sted som heter Kolbu. Midt i Kolbu, nei YTTST i Kolbu, ligger det et lite tettsted som heter Lund. Der er det tre ting: en skole, en bensinstasjon og en barnehage. Tror kanskje tettsted er feil betegnelse, for bebyggelsen er ikke akkurat tett. Skolen har faktisk akkurat fått beskjed om at den skal legges ned. Bensinstasjonen derimot har fått nye eiere! Nytt interiør og ny betjening!! Barnehagen har jeg desverre ingen inside informasjon om., men det er bensinstasjonen jeg tenkte å stoppe innom. Jeg var jo tørst, trenger Imsdal, og skulle være kul å kjøpe med noe digg til gutta i studio! De jobber jo for meg time etter time så det var jo det minste jeg kunne gjøre. (buffy byner, 25 min pause)(ferdig,slitin, handla bare om ungdommelig begjær i dag..grrr…) Åpnet døra og gikk inn. Eneste jeg fant var en hylle med gammel sjokolade og en vegg full av vifte-reimer. I brusskapet fant jeg min flaske vann og la kursen mot køen. Foran meg sto det tre svære karer i rare klær. De snakket Polsk seg i mellom, og engelsk med statoildama. Jeg kikket meg rundt, fikk en veldig rar følesle, fant en boks Pringels, betalte og gikk…

Inne i hodet mitt latet jeg bare som det aldri hadde skjedd og trøsta meg med Darh Vader… “jeg er NORMAL!! N-O-R-M-A-L!!”
(Jon Skolmen i “plastposen” for den som noterer)

Var i studio i går ja, som sagt, og det gikk veldig bra! Tom Arne slo inn noen herlige tromme spor og jeg tror demoen min kommer til å låte supert! Har hørt igjennom noen råmixer i dag og hvis sluttresultatet blir én promille av hvordan dette låter blir det strålende! hurra!

I dag har jeg trent, ryddet, sett tv, skrevet i bloggen, bestill abbonement på Fri Flyt, gjennåpnet parabolantenna mi, ser på svisj akkurat nå, har et halvt glass vin igjen før jeg skal legge meg, har en tilværelse totalt blottet for kjærlighetsliv, har fortsatt allt for mange venner men gleder meg faktisk over at de fleste sitter fulle på smuget nå mens jeg sitter tilnærmet edru i stabburet og skal få noe ut av dagen i morra. Gleder meg til jeg reiser til Amerika, gleder meg til snøen kommer, og gleder meg ikke minst til jeg skal ligge å kose med den på vei ned fra ettellerannet nedfrosset fjell om kun få måneder! Huske på de som kjemper mot vannmassene i New Orleans! Ser på tv at det er i størst grad de fattige som får svi, akkurat som det bruker å være under slike forhold.. our prayers are with you!

Koz og klem! Knuf!

"Eg er samanbråten.."


Hei!
Nå er det mandag i skrivende stund og jeg skal snart i studio å legge trommer, det blir gøy!
Fredag var jeg på pub å hørte på x´n synge og spille. Det nye prosjektet hennes er veldig spennede og høstet lovord fra de fleste. Faktisk godt likt av både bestemor og “dødaremetallere”! Skal vel ikke legges under en stol at jeg kanskje ble en smule sentimental, plutselig måtte hjem, og rushet rett forbi en tohundremeter lang taxi kø. Havna av alle ting med en STATOILBURGER i hånda!! Jaggu er du DESPERAT når du spiser de greiene der ass! På statoil møtte jeg noen tidligere elever, forklarte at jeg ville hjem og hadde masse penger i lomma. Taxi fra Gjøvik til Skreien er DYYRT så jeg havna på kanskje en tredjedel av det det ville kosta og gutta var alikevel mere enn fornøyd! Hurra!

Det som ikke var hurra var å våkne lørdag morgen… kl 09.00… slikke sårene på sofaen… måtte ut å sykle en tur for å prøve å riste av meg det værste…. hardt…

Sesongpremiere for improteateret “Norsk Scene Skrekk” Lørdag kveld! Hurra!
Jeg var endelig frisk igjen og klar for å feisce sceneskrekken min! Kan lese litt om denne gruppa på http://www.norsksceneskrekk.net eller gå å se en forestilling. Det er faktisk ganske morsom, og utrolig gøy for en amatør som meg å få jobbe med så flinke folk! Kjenner at læringskurven er ganske bra, selv om alt blir glemt når man kommer på scena og plutselig gjør allt feil… Fikk allikevel et slags lite personlig breakthrough når Marianne og jeg gjorde improvisert parodi på “samtidsdrama”. Dette funka fint og folk lo veldig! Siterer meg selv: “Eg er samanbråten” Hva enn det måtte bety…
Etterpå var det jo fest igjen… med gårdagen friskt i minne tar man rettogslett bare rennefart og hopper hodestups ut i det på nytt, og ringer mor når man vil hjem! Alt for seint selvfølgelig, du veit, havnepuben på Kapp en lørdag i slutten av august BURDE vært stappfull, men de tre totningene som allerede var der forsvant rimelig kjapt når det kom en hel teategruppe improviserende inn døra. Vi hadde praktisk talt hele lokalet, OG bartenderen for oss selv! Sånt blir fort veeeldig morro…
Søndag morgen uten en skramme og rett på treningsstudio, videre ut å bestige Totenåsens høyeste topp, Tjuvåskampen (812moh) Elg-stek hjemme hos Mor, rett på kino og så “Hitchhikers guide to the galaxy” Ganske bra, men en av de filmene du rettogslett skjønner du burde lest boka først.. eller ganske enkelt, lest boka.
Besøkte May Helen sammen med Hans Magnar (gamle kompiser fra Gjøvik) og det endte som det alltid gjør, i litt slitsomme religionsdiskusjoner… Vi bør kanskje snu den trenden og begynne å snakke om oppbyggende ting i stede, men du verden så hyggelig! Har hatt mye moro sammen med de folka der ja!

Nå må jeg få i meg noe mat, trommeslagarene kjem snart!!

IKEA flatpakkenes hevn…


Nå sitter jeg i skrivende stund i stabburet og koser meg med en Castellucci Rosso Piceno 2002 mens jeg beundrer verket. Et enkelt lite møbel til oppbevaring av diverse komponenter til mitt “home entertainment system”.
Som du kanskje vet så er jeg på tur med hue å ræva rett tilbake i stabburet, da trengs det selvfølgelig noen justeringer, og en IKEA tur eller to er ikke til å unngå. Tror jeg har tatt ny rekord i det jeg brukte UNDER 15 minutter fra jeg parkerte bilen til jeg var klar til å reise! Da hadde jeg altså vært oppe å sett meg ut en fin benk, skrevet opp hylle og plass nr. gått på lageret og henta, stått i kø, henta trillevogn, betalt, satt trillevogn på plass og lasta inn i bilen! HURRA!! Selve møbelet var så enkelt å montere at jeg etter å ha gjort det ferdig oppdaget at jeg hadde gjort en fatal feil som gjorde at jeg måtte gjøre alt på nytt igjen…

Den tidligere nevnte Castellucci Rosso Piceno 2002 ble da åpnet som en konkret følge av feilskruingen og TAKK GUD for batteridrill!!

Dagen i dag har ellers gått med til å våkne litt forvirret og forskrudd etter en heller lettere fuktig tur bå byen (les oslo) i går! (Altså, hvis jeg skriver “byen” så mener jeg selvfølgelig Oslo, det er bare en by i Norge, nå kan det diskuteres om også Oslo ikke er anna enn ei bygd, men jeg velger å kalle den by. Har jeg f.eks vært ute på Gjøvik, vil jeg strengt tatt bare si pub´n, for det er bare der det går ann å gå ut.. ja, nok om det) Møtte først David og dama som var ute på dimme-øl og etterhvert Helene og Veslemøy. Det endte jo tilslutt opp på smuget (eh) og resten får være mellom Helene og meg! Gamle vaner er vonde og vende, men nye vaner er…. lette å legge til seg.. kanskje? ja.. kremt.. Fortsatte med å lempe høytalere, TV (!) ol inn i bilen, IKEA og teater øvelse! Hurra!

Er ikke verden et deilig sted? Jeg gleder meg til det kommer snø slik at jeg kan kjøre ski igjen….

hey ho!

Ja, da får vi prøve dette her da…!

I dag har jeg ligget på sofaen og sett Malcom in the middle på tv2. Det var morro… Kjørt bil og punktert. Det var ikke moro… Heldigvis var broder´n der og hjalp meg, hvis ikke hadde jeg sansynligvis banna stygt før jeg hadde begynt å skifte dekk…

Har akkurat avslutta en måned på gjøvik med sommerslagere. Litt trist men litt godt også. Hadde en super kveld med dobbelforestilling på lørdag som endte i nachspiel til søndag morra og frokost på hotellet før leggetid. Kan kanskje ha noe med dagens sofa aktiviteter å gjøre…

Har sagt opp leiligheta mi på Grünerløkka og driver derfor å gjør det gode gamle stabburet mitt mere beboelig en det har vært på lenge… det er en drittjobb, men det blir sikkert fint tilslutt! Enda værre dritjobb er det å flytte ut av leiligheta for der ligger det rot fra ca 4 mnd tilbake… har bare vært på reisefot og det er grunnen til den plutselige oppsigelsen. Jeg skal nemlig bruke neste vinter til å REISE masse og kjøre MASSE ski! Hurra!!! Nå tror jeg jeg skal ta meg en tur til Gjøvik å besøke noen venner som har et lite grill party i kveld! Blir hyggelig! Snakkes!!

Jeje, nå etter et par hundre oppfordringer har jeg blitt blogger sjøl… veit ikke helt om dette er noe for meg, men det er da iallefall gøy å følge med på hva andre driver å suller med. Skal prøve å oppdatere så ofte som mulig, så ser vi hvordan det blir! Vanskelig å vite hvor personlig man skal være, men det vil vel fort vise seg hvis man går over streken ja… Vi sees!!

Create a website or blog at WordPress.com

Up ↑