Risiko

Jeg liker å gå midt i gata.

Altså, bare der hvor det passer seg. Ikke i stor trafikk, men der det er lite eller ingen biler. Der man har god oversikt og kan se eller høre bilene i god tid sånn at jeg kan gå ut til siden og ikke hindrer trafikken. Det skulle jo tatt seg ut, at jeg var til hinder for trafikken lissom! Jeg er ganske nøye på det.

Så hvorfor liker jeg å gå midt i gata? Føler jeg meg litt rebelsk kanskje? Har jeg en ide om at hvis jeg bryter med det forventede og gjør ting «uttafor boksen» så åpner jeg nevronenes baner i hjernen og på sikt blir i stand til å tenke helt nye og revolusjonerende tanker?

Kanskje jeg liker at de som går på fortauet ser meg? Kanskje jeg liker å tenke at de tenker, – shit, der går en mann som går sine egne veier! En fyr som er helt rå og ikke bryr seg om vanlige konvensjonelle regler og forventninger! En fyr som har full kontroll på omgivelsene sine og er villig til å ta sjanser for å komme seg effektivt fremover i verden!

Sannheten er; jeg er livredd for å få isklumper i hodet.

På denne tiden av året er det faktisk livsfarlig å gå på fortauet. Og om sommeren? Da er det mye mer folk i gatene enn på vinteren og fortauet kan faktisk ofte bli veldig trangt!

Det er trangt nok om vinteren. Etter covid ble en del av hverdagen har tanken om å holde en viss avstand til andre mennesker fått en større kollektiv forståelse, men for min del har jeg alltid satt pris på en viss avstand til folk jeg ikke kjenner uvanlig godt. Jeg liker å ha mine intimsoner for meg selv. Jeg vet ikke hva du tenker, men jeg syns helt ærlig at det ikke er særlig behagelig å puste direkte på folk. Selvfølgelig kommer dette av at jeg ikke syns det er behagelig å bli pustet på selv. Ubehag kan vi i størst mulig grad prøve å unngå. Den lufta andre mennesker puster ut er ikke den lufta jeg trenger for å leve. Dessuten finnes det mennesker som bruker så mye parfyme (eventuelt lukter så mye svette, eller det som verre er; begge deler samtidig!!) at bare å passere de på fortauet kan lede til massive migreneanfall. True story, har opplevd å ligge i tre dager med migrene etter å ha passert en (helt vanlig) fyr med alt for mye parfyme på vei ut fra 7/11.

Jeg kjører fort på ski, har diger motorsykkel, klatrer i fjell, står på scener, reiser verden rundt alene og til stadighet velger å vandre midt i veien!! Jeg gjør nesten daglig ting som innebærer en viss risiko og ting folk ofte tenker at fremstår som skummelt. Men som du kanskje allerede har skjønt, det viser seg at jeg egentlig er en person som på alle måter tar mine forhåndsregler. Jeg går nemlig midt i gata utelukkende fordi jeg oppfatter det som tryggest.

Legg inn en kommentar

Create a website or blog at WordPress.com av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: