Hvor ble det av internett?

Jeg har mistet internett!

Dette høres ut som et relativt voksent menneske på supporttelefon med telenor, -Jeg har mistet internett! Finner ikke igjen pila, musa min har hengt seg, og så videre…

Men det er ikke sånn jeg har mistet internett. Jeg har en deilig 5-ghz oppkobling med mætta hastighet både opp og ned, fasjonable kompjutere i mange varianter, og bokstavelig talt en hel verden av www på fingertuppene. Men hva skjedde underveis? Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler det nesten er som i sangen til Anne Grete Preus, jeg har alt, men i dag har jeg ingenting å ha det i. Eller omskrevet, jeg har alt men jeg vet ikke hva jeg skal bruke det til?

Jeg tenkte at siden jeg har litt tid til overs i dag skal jeg gjøre den gamle øvelsen fra slutten av 90 tallet, “surfe på internett”. Det gikk utrolig dårlig. Det er ikke vanskelig å tenke seg hva det endte opp med; scrolling av sosiale medier som resulterte i en påfølgende apati. Da facebook-scrollinga var over hadde jeg glemt hva jeg leita etter, men jeg fant mange interessante ting i feeden min allikevel. Facebook kjenner meg og vet hva jeg vil ha. Et par artikler om romfart, noe om solsystemet, en musiker som klager over spotify, jevnlig avbrutt av Star wars memes og oppmuntrende ord printet på solnedganger. Jeg leste en lang artikkel om 1500 år gamle trær og en hval som etter sigende skal ha levd helt siden begynnelsen av 1600 tallet, gamle henrettelsesmetoder og motorsykkelnyheter. Jeg så videoer av folk som er veldig flinke til å stå på ski og apple-rykter, jeg leste en interessant artikkel om kristne ledere som har fått nytt syn på homofili, om borgerettsforkjempere i USA på starten av forrige århundre, pluss reklame for en ny synth jeg har kjempelyst på!

Facebook kjenner meg for godt, og når jeg nå har avslørt det meste av hva som finnes i min facebook-feed har jeg egentlig sagt mere om meg selv enn jeg tørr å tenke på.

Men det var ikke det dette skulle handle om, det startet med at jeg føler jeg har mistet internett!

Internett er over alt. Det er til og med i lyspærene mine! Jeg ser film på internett, ringer med internett, ahh.. jeg orker ikke å ramse opp alt jeg bruker internett til, for vi vet det alle sammen, og det er bokstavelig talt nærmest alt!

Samtidig har det blitt ufattelig snevert. Jeg ser de filmene algoritmene vet jeg liker. Sosiale medier gir meg akkurat det jeg vil ha. Til og med i google-søkene er mine personlige preferanser prioritert. Jeg er ikke et så nysgjerrig og fantasifullt menneske som jeg tror. Kanskje jeg ønsker meg tilbake til en måte å tenke på der jeg har kontrollen! Det er jo lett, sier folk, det er bare å slette alle sosiale medier og gå tilbake til å bla i leksikon, eller den ubestemte flertallsformen “leksika”. Men alle vet at det ikke er så lett som de sier i Netflix-dokumentaren, som jeg fikk opp fordi jeg passer i profilen som gjør at jeg vil finne akkurat den dokumentaren interessant.

Det er skrevet haugevis av artikler om sosiale mediers algoritmer, og det skal ikke handle om det, men jeg savner å taste inn navnet på favorittartisten min i Alta Vista og vente spent på hva som ville dukke opp mens resultatet laster seg ned! Kanskje artisten har hjemmeside med bilder og tekster? Kanskje det er nyheter om neste utgivelser eller konserter på hjemme siden? Kanskje en avis i Amerika har skrevet noe sladder som enda ikke hadde blitt plukket opp av VG?

Jeg innser nå at dette også er en nostalgipost, for alt dette finnes jo fortsatt, ganger tusen. Det er bare det at den ekstreme informasjonsstrømmen vi har nå ikke har gitt oss større perspektiver og gjort oss klokere, som vi trodde. Den har dessverre bare gjort oss dummere, snevrere og mindre opplyste, som ingen av oss hadde sett for seg da den store informasjonsalderen startet på slutten av forrige århundre.

Så, har du en ide til hva jeg kan gjøre for å finne igjen internett?