Hvem er jeg? For et uendelig kjedelig og alt for ofte stilt spørsmål!
Svaret er stort. Eller lite. Alt etter som hvordan man velger å se det.
Jeg er et menneske, kjøtt og blod, celler, gener, atomer, stjernestøv. Jeg er slutten på en ekstremt lang rekke av forplantninger som startet i en ursuppe for snaut fire milliarder år siden. Omtrent.
Jeg er alt for noen, og noen for alt! Eller no sånt tull som står på facebook. Men antagelig den største reelle makt jeg har til å påvirke dette skaperverket er å ikke la mine gener gå videre. Det ville være å gi en liten langfinger til evolusjonen! La snaut fire milliarder år med evolusjon og gener stoppe her. Det er det bare jeg som kan bestemme, og det syns jeg er gøy! 😀
Men tilbake til hvem jeg er. Jeg er mye rart, og det meste er uinteressant. Der det begynner å bli interessant er når jeg stiller spørsmålet hvem jeg er sammenlignet med andre. Eller, det begynner i alle fall å bevege seg noe i meg når jeg stiller det spørsmålet. Bare test det selv, pust i et par tre sekunder og still deg selv spørsmålet:
Hvem er du sammenlignet med andre?
Apropos teit facebook visdom, jeg leste for noen dager siden at «sammenligning er en gledestyv.» Det tror jeg er rett. Sammenlignet med andre er jeg en taper. Selv om jeg også er en av de personene andre sammenligner seg med for å komme til samme konklusjon; de er tapere! Meningsløst opplegg, men greia er at summen av alle andres suksess vi blir eksponert for, alt for ofte blir vårt sammenligningsgrunnlag. Scroller du sosiale medier vil du finne suksess på suksess på suksess. I pre-SoMe alderen var det ikke mye bedre, da leste vi om andres suksess på papir. Mengden ble litt mindre den gangen, men budskapet var akkurat samme: du er ikke så lykkelig som de menneskene i denne historien jeg selger.
Vi ender opp med å være en gjeng tapere som sammenligner oss med alle andre taperes suksess for å få bekreftet at vi nettopp er det, tapere! Grenseløst ironisk!
Så nå blir vel neste linje jeg skriver noe sånn som «slett sosiale medier og bli lykkelig»! Nope, det kommer jeg ikke til å skrive, jeg elsker sosiale medier, men vær bevisst på dette! Slutt å sammenligne deg for mye med andre! Sammenligning er en gledestyv! Husk det Knut A!
Det vil alltid være noen å sammenligne seg med. Strekk deg etter utvikling, men ikke bli deppa fordi andre får til ting du vil få til selv.
En random dag ser jeg en person som har vært i samme «liga» som meg, fyke av gårde og få til ting jeg bare har drømt om. Good for you! Men pokker så ergelig at det ikke var meg! Jeg burde jo fått til det der!! Helt blottet for innsikt i at vedkommende jeg akkurat sammenlignet meg med antagelig har tenkt et helt liv at det hen holder på med ikke er godt nok! Vedkommende har skutt én liten gullfugl og fikk et par dagers pause fra ideen om at hen er mislykket, og akkurat den dagen åpnet jeg posten og fikk bekreftet at alle andre enn meg «får det til». Og vettu hva? Dagen etter er det samme historien på nytt, og da er det noen andre som «fikk det til». Tilsynelatende for evig og alltid, mens sannheten er at jeg kommer til å glemme det like fort som alt annet jeg har glemt. Alle andre kommer også til å glemme det, og noen uker senere er vedkommende jeg, og alle andre, har glemt, tilbake til å føle seg akkurat like mislykket som før. Og det eneste jeg faktisk husker av det hele er følelsen av å være mislykket. Hver dag får man det bekreftet. Hvis man vil.
Når begynte jeg å skrive selvhjelpsbok? Dette var ikke poenget.
Jeg sammenligner meg for mye med andre, og jeg har det best når jeg ikke rekker å gjøre det. Når tiden ikke strekker til, når det er fullt kjør! Kanskje det er derfor folk blir arbeidsnarkomaner? – Jeg har det helt klart best når jeg jobber hele tiden for da rekker jeg ikke å tenke, sier folk. – Du rekker ikke å sammenligne deg med andre, sier jeg.
Jeg skulle skrive noe om at vi mennesker ikke bare er kjøtt og blod og atomer og det der, men også tanker og følelser. Vi har en sjel. Men det må jeg kanskje skrive mere om en annen dag. Det er for vanskelig å skrive noe klokt akkurat nå. Jeg merker jo hvor vanskelig det er å skrive noe klokt om bare det å sammenligne seg med andre! Det er jo så vanvittig mange som har skrevet så utrolig mye bra om dette temaet før lissom…
41/100 (Ja, jeg droppa den 100 dagers streaken og erstatter den med å kopierer Haug sin tellemåte for å holde en slags kontinuitet så jeg når målet om 100 poster på 6 måneder. Hvis jeg ikke er like flink til å skrive blogg som Haug så er jeg faktisk en taper)
Legg inn en kommentar