Livet har sesonger, og sesongene har forskjellige farger. Farger er bra! Uten farger hadde alt vært grått. Svart hvitt. Les tidligere post om farger.
Men å leve med mange farger kan også være vanskelige. Noen ganger er livet mørkt, skittent og dystert. Andre ganger er livet lyst, sprudlende og vakkert!
Lol, så banalt dette ble.. jeg går rundt grøten med selvfølgeligheter her nå, kom til poenget!!
Spørsmålet er kanskje bedre om jeg formulerer det sånn: hvor mange katastrofetanker kan man tenke før man kan kalle seg deprimert?
Jeg er ikke deprimert, men det kan hende dette slags post covid faenskapet vi holder på med nå har sendt meg inn i en slags novemberaktig sesong. Litt grått, umotiverende og… hva skal jeg si… tungt?
Jeg forutså jo dette, for når jeg står i kriser så har jeg krisa å fokusere på, men når krisa er over så starter jobben med å stable ting på beina igjen. Det er ofte da man får virkeligheten i fleisen. Covid var jo en slags krise, som jeg i grunn har takler godt. Har hatt det egentlig ganske fint i gjennom det hele, men hvis du leste den veldig lange posten som heter noe sånn som at jeg har et levebrød jeg elsker eller no, så står det mye der om hvordan de siste ukene har føltes.
Jeg har gjort de fleste av de tinga jeg så for meg at jeg skulle gjøre for ti/femten år siden. Noe av de tinga har gått veldig bra og andre av de har vært nærmere fiasko. Helt naturlig.
Så hva skal jeg finne på nå da? Hva kommer etter november?
JULEFERIE!!! 😍😍😍
Legg inn en kommentar