I går fant jeg Sirius! Stjerna! Helt uten å sjekke appen eller ved hjelp av andre hjelpemidler. Jeg ble så stolt av meg selv! Både stolt av meg selv og full av meg selv.
Jeg gikk igjennom byen sammen med en liten gruppe mennesker, så ser jeg en stor og kraftig stjerne, ikke langt over horisonten. Jeg tenkte at det måtte være en stjerne, og instinktet mitt fikk meg automatisk til å lete etter flere, og da jeg så den umiskjennelige formen av Orions belte litt opp til høyre var det ingen tvil.
Når du er en fyr som ikke klarer å holde kjeft sier jeg selvfølgelig bare: – der er Sirius!
Hvorpå de andre sier: – Hæ?
Og jeg svarer: – Ja? Stjernen! Kjenner dere ikke til den? Den mest lyssterke stjernen sett fra jorden bortsett fra sola? Sirius?
– Det tror jeg ikke stemmer, sa et menneske jeg ikke kjenner, ved siden av meg.
– Jo jeg tror nok det er den, der oppe er Orion, så det skal stemme sånn ca. Hvis det ikke er et fly da?
– Orion??, sa det ukjente mennesket. – Ja! Der oppe! Svarte jeg.
– Åh, ja, Orions belte ja!
– Ikke bare belte, men hele fyren, Orion! Svarte jeg.
Så opplyser en av de andre i følget oss, et menneske jeg kjenner, at det mennesker jeg ikke kjenner, som jeg akkurat har belært om stjerner, virkelig har greie på astrologi. Ikke bare sånn hobby-astrologi som jeg.
Hvorpå jeg svarer: -Så fint, da kan jo du bare bekrefte at jeg ikke tar feil.
Dette hadde blitt en så utrolig mye morsommere historie om det jeg trodde var Sirius plutselig hadde fått en grønt lys på den ene siden og vist seg å være et fly, men den fikk ikke det, og jeg sjekka det i dag, jeg hadde jo rett.
Selvfølgelig.. 🤮
Legg inn en kommentar